Elon Musk har tegnet et framtidsbilde der jobb ikke lenger er nødvendig for å overleve, men noe mennesker kan velge av interesse, stolthet eller sosialt fellesskap.
Under det saudiarabisk-amerikanske investeringsforumet i Riyadh sa Musk at fysisk arbeid på sikt kan bli «et valg». Han brukte hagearbeid som eksempel: De fleste trenger ikke å dyrke egne grønnsaker når maten kan kjøpes i butikk, men mange gjør det likevel fordi de liker det.
På samme måte kan framtidens arbeid bli noe «håndlaget» og personlig. En middag laget av hjemmedyrkede tomater kan være mindre perfekt enn et industriprodusert alternativ, men også ha en annen sentimental og menneskelig verdi.
Musk anslår at utviklingen kan skje i løpet av 10 til 20 år. Premisset er at kunstig intelligens, automatiserte fabrikker og millioner av humanoide roboter kan utføre stadig flere oppgaver raskere og billigere enn mennesker.
Tesla-sjefen trekker særlig fram selskapets humanoide robot Optimus. Tesla beskriver roboten som et system for oppgaver som er farlige, repetitive eller kjedelige. Musk mener slike roboter på sikt kan overta store deler av fysisk arbeid, fra produksjon og logistikk til tjenester i hjemmet.
Visjonen forutsetter mer enn roboter som kan gå, løfte og sortere. Robotene må kunne produseres i enorme mengder, fungere trygt rundt mennesker, håndtere uforutsigbare situasjoner og drives med nok energi og infrastruktur. Det finnes foreløpig ikke uavhengig dokumentasjon som viser at humanoide roboter er nær en slik bred, lønnsom og selvstendig utrulling.
Musk har også argumentert for en «universell høy inntekt», ikke bare en universell grunninntekt. Tanken er at automatiseringen skal skape så mye produksjon og verdier at varer og tjenester blir langt billigere, og at mennesker dermed får tilgang til en høyere materiell levestandard uten tradisjonelt arbeid.
Hvordan en slik ordning skulle finansieres, hvem som skal eie robotene og hvordan inntektene skal fordeles, er imidlertid spørsmål Musk ikke har gitt en detaljert politisk løsning på.
Flere analyser fra blant annet Det internasjonale pengefondet, OECD og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen peker på at kunstig intelligens kan endre arbeidsmarkedet kraftig, men ikke nødvendigvis fjerne behovet for arbeid raskt. Mange yrker vil trolig bli endret før de blir erstattet, og effekten vil variere med bransje, utdanning, regulering og tilgang på teknologi.
Musk mener den største utfordringen i en automatisert økonomi kan bli menneskelig, ikke økonomisk. Dersom maskiner kan utføre nesten alt bedre enn mennesker, må flere finne andre kilder til mening, mestring og fellesskap enn lønnsarbeid.
I Musks framtid kan altså jobb bli hobby. Men veien dit avhenger ikke bare av hvor gode robotene blir, men også av politiske valg om eierskap, fordeling og hvilken rolle arbeid skal ha i samfunnet.