En nylig publisert studie fra National Bureau of Economic Research avslører at til tross for økende implementering av kunstig intelligens (AI) i næringslivet, har teknologien hatt minimal innvirkning på produktivitet og sysselsetting de siste tre årene. Studien, som omfatter 6 000 toppledere fra USA, Storbritannia, Tyskland og Australia, viser at selv om omtrent to tredjedeler av lederne rapporterer å bruke AI, er bruken begrenset til gjennomsnittlig 1,5 timer per uke. Videre oppgir 25% av respondentene at de ikke benytter AI i det hele tatt på arbeidsplassen. Nesten 90% av selskapene rapporterer ingen merkbar effekt fra AI på sysselsetting eller produktivitet.
Disse funnene har fått økonomer til å trekke paralleller til det såkalte produktivitetsparadokset identifisert av Nobelprisvinner Robert Solow på 1980-tallet. Solow bemerket den gang at "du kan se datamaskinalderen overalt bortsett fra i produktivitetsstatistikken." Dagens situasjon ser ut til å gjenta dette mønsteret, hvor forventede produktivitetsgevinster fra ny teknologi ikke materialiserer seg i praksis.
Til tross for de beskjedne resultatene så langt, er forventningene til AI fortsatt høye. Ledere anslår at AI vil øke produktiviteten med 1,4% og produksjonen med 0,8% over de neste tre årene. Samtidig forventes en reduksjon i sysselsettingen på 0,7% i samme periode. Disse prognosene reflekterer en fortsatt tro på at AI vil spille en betydelig rolle i fremtidig økonomisk vekst, selv om de umiddelbare effektene har vært begrensede.
Økonomer og bedriftsledere står dermed overfor utfordringen med å forstå hvorfor AI-implementering ikke har ført til de forventede produktivitetsøkningene, og hvordan man kan tilpasse strategier for å realisere potensialet som teknologien lover.