Siden New York City innførte bompenger i januar 2025, har byen opplevd betydelige forbedringer i både luftkvalitet og trafikkflyt. En nylig studie viser at konsentrasjonen av fine partikler (PM2.5) i luften har falt med 22% i bompengeringen, som dekker Manhattan sør for 60th Street. Dette tilsvarer en reduksjon på 3,05 mikrogram per kubikkmeter luft.
Trafikkvolumet i dette området har også gått ned med omtrent 11%, noe som har bidratt til raskere reisetider og færre trafikkulykker. Interessant nok har forbedringene i luftkvalitet ikke vært begrenset til Manhattan; hele New York City og omkringliggende forsteder har sett en nedgang i luftforurensning.
Bompengesystemet har også hatt økonomiske fordeler. I løpet av det første året forventes det å generere rundt 500 millioner dollar i inntekter, som vil bli investert i forbedringer av kollektivtransporten.
Til tross for disse positive resultatene har tiltaket møtt motstand. Noen kritikere hevder at bompengene kan føre til økt trafikk og forurensning i nærliggende områder, ettersom sjåfører søker alternative ruter for å unngå avgiftene. Det er også pågående juridiske utfordringer mot systemet, inkludert søksmål fra New Jersey som hevder at tiltaket vil øke trafikken og forurensningen i deres delstat.
Likevel viser erfaringer fra andre byer som London og Stockholm at bompenger kan være effektive verktøy for å redusere trafikk og forbedre luftkvalitet. I London har slike tiltak ført til en reduksjon i utslipp av partikler og nitrogenoksid med 12%, mens Stockholm har sett en nedgang i karbonutslipp på over 10%.
New York Citys erfaringer med bompenger kan derfor tjene som en modell for andre storbyer som vurderer lignende tiltak for å bekjempe trafikkproblemer og forbedre miljøet.