Norge står overfor betydelige utfordringer som følge av klimaendringer. Ifølge Meteorologisk institutt har gjennomsnittstemperaturen i landet økt med 1,4°C siden 1901, med de største økningene fra perioden 1961–1990 til 1991–2020. Denne temperaturøkningen har ført til en rekke konsekvenser for både natur og samfunn.
En av de mest merkbare endringene er økningen i nedbør. Siden 1900 har Norge opplevd en økning på 20 prosent i årlig nedbør, med den største økningen om vinteren. Dette har resultert i hyppigere og mer intense nedbørsepisoder, noe som øker risikoen for flom og skred.
Isbreene i Norge smelter i et alarmerende tempo. For eksempel har Langfjordjøkelen i Finnmark smeltet med gjennomsnittlig én meter per år mellom 1991 og 2020. Denne smeltingen påvirker ikke bare landskapet, men også økosystemer og vannforsyning.
Ekstremværhendelser som flom og skred har blitt mer vanlige. Dette skyldes blant annet økt nedbør og endringer i temperaturmønstre. Slike hendelser har store konsekvenser for infrastruktur, eiendom og menneskeliv.
Klimaendringene påvirker også folkehelsen. Høyere temperaturer og mer nedbør kan føre til økt forekomst av luftveis- og allergiplager, samt spredning av smittsomme sykdommer. I tillegg kan ekstremværhendelser føre til psykiske helseplager som stress og angst.
Økonomien i Norge påvirkes også av klimaendringene. Sektorer som landbruk, fiskeri og turisme opplever utfordringer knyttet til endrede værforhold og økt risiko for naturskader. Dette understreker behovet for tilpasning og omstilling i næringslivet.
Samlet sett viser disse endringene at Norge må forberede seg på et stadig skiftende klima. Tiltak for å redusere klimagassutslipp og tilpasse samfunnet til nye klimaforhold er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer.