Ny forskning indikerer at klimaendringene har akselerert betydelig de siste ti årene, med en nesten dobling i hastighet. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) har gjennomsnittstemperaturen ved jordens overflate i perioden 2011 til 2020 vært 1,1°C høyere enn på slutten av 1800-tallet.
Denne oppvarmingen har ført til omfattende endringer i atmosfæren, på land, i havet og i områder med is og snø. For eksempel har havisdekket i Arktis om sommeren minket med 40% siden 1980-tallet, noe som er det laveste nivået på minst tusen år.
Menneskelig aktivitet, spesielt utslipp av klimagasser som CO₂, metan og lystgass, er identifisert som hovedårsaken til disse endringene. Konsentrasjonene av disse gassene er nå på sitt høyeste nivå på minst to millioner år.
Konsekvensene av den akselererende oppvarmingen er alvorlige. I tillegg til smelting av isbreer og havis, opplever vi mer ekstreme værhendelser, endringer i nedbørsmønstre og tap av biologisk mangfold. For eksempel har det vært en betydelig tilbakegang i insektpopulasjoner i enkelte områder, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for økosystemer og matproduksjon.
For å begrense ytterligere oppvarming og de tilhørende konsekvensene, er det nødvendig med umiddelbare og omfattende tiltak. Dette inkluderer reduksjon av klimagassutslipp, overgang til fornybare energikilder og implementering av klimatilpasningstiltak. Parisavtalen, som trådte i kraft i 2020, har som mål å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2°C, og helst til 1,5°C over førindustrielt nivå.
Det er avgjørende at verdenssamfunnet handler raskt og effektivt for å møte denne utfordringen og sikre en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.