Det globale klimasamarbeidet viser tegn til ny styrke i forkant av klimatoppmøtet COP31 i Antalya i Tyrkia. I en kommentar i Time peker den franske klimadiplomaten Laurence Tubiana på at flere land velger samarbeid om utslippskutt og energisikkerhet, til tross for økt politisk motstand fra USA.
Et sentralt eksempel er møtet i Santa Marta i Colombia tidligere i år, der 57 land diskuterte hvordan overgangen bort fra kull, olje og gass kan gjennomføres i praksis. Deltakerne omfattet både industriland, utviklingsland, produsenter av fossile brensler og land som er avhengige av importert energi. Målet er å flytte den internasjonale debatten fra generelle løfter til konkrete planer for omstilling.
Samtidig har EU, Brasil og Kina etablert et samarbeid for å gjøre karbonmarkeder mer troverdige og effektive. Slike markeder kan bli viktige for å kutte utslipp fra industrien uten at bedrifter flytter produksjonen til land med svakere klimaregler. Samarbeidet mellom tre store økonomier signaliserer at klimadiplomatiet fortsatt kan utvikle seg på tvers av geopolitiske konflikter.
Også markedet bidrar til press for raskere endring. Nye tall fra Ember viser kraftig vekst i salget av batterielektriske biler utenfor USA og Kina. Høyere sårbarhet for oljeprissjokk og ønsket om større energiuavhengighet gjør elektrifisering stadig mer attraktivt for mange land.
Utviklingen skjer samtidig som president Donald Trumps administrasjon har ført en politikk som svekker USAs rolle i internasjonalt klimaarbeid. Tubiana advarer mot å tolke dette som et tegn på at andre land vil følge etter. Tvert imot kan samarbeid mellom mellomstore og store økonomier gi land større handlingsrom til å holde fast ved klimamålene.
COP31 åpner i Antalya 9. november. Der ventes elektrifisering, ren kraft og overgangen bort fra fossile brensler å bli blant de viktigste temaene. Utfallet vil vise om den nye samarbeidsviljen kan omsettes til tiltak som er store nok til å møte både klimakrisen og usikkerheten i verdens energimarkeder.