EU-kommisjonen foreslår å utsette deler av metanforordningen som skulle skjerpe kravene til import av olje, gass og kull. Utsettelsen gjelder sentrale rapporteringskrav og vil, dersom den blir vedtatt, flytte fristen fra 1. januar 2027 til 1. januar 2028.
Regelverket skal redusere metanutslipp fra energisektoren. Importører skulle blant annet dokumentere at fossil energi de kjøper, er produsert med systemer for måling, rapportering og uavhengig kontroll av metanutslipp. Metan er en svært kraftig klimagass og lekkasjer fra olje-, gass- og kullvirksomhet er en betydelig del av problemet.
Kommisjonen begrunner forslaget med et anstrengt energimarked, høye priser og risiko for nye problemer med forsyningen av olje og gass. EUs energikommissær Dan Jørgensen har understreket at utsettelsen ikke innebærer at EU trekker tilbake klimaambisjonene i metanregelverket, men at gjennomføringen må tilpasses en krevende markedssituasjon.
Norge har tidligere uttrykt bekymring for at kravene kan bli vanskelige å gjennomføre i tide. Statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak har advart om at regelverket kan gi økte kostnader, lavere gasseksport og i verste fall høyere utslipp dersom det innføres uten tilstrekkelig praktisk avklaring. Også USA har kritisert kravene og pekt på mulig innvirkning på energiforsyningen til Europa.
Energibransjen har ønsket en enda lengre utsettelse. Bransjeorganisasjoner mener at det fortsatt mangler systemer som gjør det mulig å dokumentere etterlevelse på tvers av kompliserte, internasjonale verdikjeder. Flere miljø- og klimapolitiske aktører advarer samtidig mot at forsinkelsen kan svekke et viktig tiltak for raskere utslippskutt.
Forslaget må nå behandles av Europaparlamentet og EUs medlemsland. Dersom de godkjenner endringen raskt, får importørene ett ekstra år til å tilpasse seg før de nye dokumentasjonskravene gjelder.