Etter intense forhandlinger som strakk seg utover den opprinnelige tidsfristen, ble landene på FNs klimakonferanse COP30 i Belém enige om en avtale lørdag kveld. Avtalen innebærer blant annet økt finansiering for klimatilpasning, spesielt rettet mot de landene som er hardest rammet av klimaendringene. Imidlertid mangler sluttdokumentet en konkret plan for utfasing av fossile brensler, noe som har ført til både forsiktig ros og sterk kritikk fra ulike aktører.
Mary Robinson, tidligere FN-utsending for klimaspørsmål, uttrykte skuffelse over avtalen og uttalte at den er "langt fra det vitenskapen krever". Hun understreket behovet for mer ambisiøse tiltak for å begrense global oppvarming og beskytte sårbare samfunn.
Til tross for manglene i avtalen, ser noen observatører positivt på den økte finansieringen for klimatilpasning. Dette anses som et skritt i riktig retning for å støtte de mest utsatte landene i deres kamp mot klimaendringene.
Kritikere påpeker imidlertid at uten en klar plan for å fase ut fossile brensler, vil det være vanskelig å oppnå de nødvendige reduksjonene i klimagassutslipp. De oppfordrer til sterkere forpliktelser og handling for å møte de utfordringene klimaendringene medfører.
Avtalen fra COP30 reflekterer dermed en blanding av fremgang og mangler, og debatten om dens effektivitet og tilstrekkelighet fortsetter blant politikere, forskere og aktivister.