I takt med den teknologiske utviklingen har moderne biler blitt utstyrt med avanserte systemer som samler inn store mengder data om sjåførene. Dette inkluderer informasjon om kjørestil, posisjon og til og med videoopptak fra innsiden av kjøretøyet. Selv om disse systemene kan bidra til økt sikkerhet og effektivitet, reiser de også alvorlige personvernspørsmål.
Bruken av GPS-sporing i firmabiler er et omdiskutert tema. Ifølge GDPRWise er GPS-data som kan knyttes til en identifiserbar person å anse som personopplysninger under GDPR. Dette betyr at kontinuerlig sporing av ansatte, spesielt utenfor arbeidstid, i de fleste tilfeller ikke er tillatt. En belgisk arbeidsgiver tapte en rettssak for å ha overvåket ansatte utenfor arbeidstid ved hjelp av GPS-sporing.
Kameraovervåking i kjøretøy er et annet område som vekker bekymring. For eksempel har GreenMobility utstyrt noen av sine biler med hendelsesbasert videoovervåking for å sikre flåtens integritet og håndheve bruksvilkår. Opptakene brukes til å dokumentere skader, forhindre misbruk og forbedre sikkerheten. Imidlertid kan slik overvåking oppfattes som en krenkelse av personvernet til både sjåfører og passasjerer.
I Norge har Datatilsynet slått ned på ulovlig lagring av sjåførdata. I en sak mot transportselskapet Nobina ble det fastslått at lagring av data om sjåførers kjørestil i opptil 13 måneder var i strid med personvernforordningen (GDPR). Dette understreker behovet for klare retningslinjer og reguleringer for å beskytte personvernet til sjåfører.
For å balansere behovet for sikkerhet og effektivitet med personvernhensyn, er det viktig at bilprodusenter og transportselskaper implementerer tydelige retningslinjer for innsamling, lagring og bruk av sjåførdata. Dette inkluderer å informere sjåfører om hvilke data som samles inn, hvordan de brukes, og å sikre at innsamlingen er i tråd med gjeldende personvernlovgivning.