En ny studie publisert i februar 2026 av professor Ashley Gearhardt og hennes kolleger ved University of Michigan belyser hvordan moderne ultraprosesserte matvarer deler flere strategiske likhetstrekk med sigaretter, spesielt når det gjelder avhengighetspotensial.
Forskerne identifiserte fem hovedområder der matindustrien benytter seg av lignende metoder som tobakksindustrien:
1. Optimal dosering: Matvarer er formulert med en kombinasjon av raffinert sukker og fett for å stimulere til økt inntak, på samme måte som nikotindosen i sigaretter er nøye tilpasset for å opprettholde avhengighet.
2. Rask absorpsjon: Bearbeiding fjerner ofte fiber og protein, noe som fører til raskere opptak av næringsstoffer i kroppen. Dette kan sammenlignes med hvordan sigaretter er designet for rask nikotinopptak.
3. Smaksforsterkning: Tilsetningsstoffer brukes for å forbedre smak, lukt og tekstur, noe som øker matens tiltrekningskraft. Lignende strategier benyttes i sigaretter for å gjøre dem mer attraktive.
4. Høy tilgjengelighet: Ultraprosessert mat er lett tilgjengelig gjennom kiosker, automater og leveringstjenester, parallelt med hvordan sigaretter tidligere ble gjort lett tilgjengelige.
5. Helseorientert markedsføring: Produkter markedsføres ofte med helsebudskap som "proteinrik" eller "lavt fettinnhold", til tross for at de er sterkt bearbeidet. Dette minner om hvordan "light"- og filtersigaretter ble fremstilt som sunnere alternativer.
Gearhardt påpeker at sigaretter opprinnelig var et naturprodukt, men gjennom industriell bearbeiding ble de omformet til produkter som menneskets belønningssystem har vanskelig for å regulere. Hun stiller spørsmål ved om enkelte ultraprosesserte matvarer bør underkastes grundigere vitenskapelig undersøkelse, ikke bare med tanke på potensielle helseskader, men også deres evne til å fremme tvangsmessig konsum.
Studien har møtt kritikk fra enkelte forskere. Professor Martin Warren ved Quadram Institute mener at selv om det finnes paralleller mellom ultraprosessert mat og tobakk, kan sammenligningene være overdrevet. Han påpeker at det fortsatt er uklart om slik mat er avhengighetsskapende på samme måte som nikotin, eller om det er tilgjengeligheten og smakstilsetningene som fører til overforbruk.
Gearhardt er uenig og viser til hundrevis av studier som antyder at mange kan utvikle et tvangsmessig forhold til visse ultraprosesserte matvarer. Hun understreker at målet med artikkelen ikke er å avslutte diskusjonen, men å stimulere til videre forskning og debatt om temaet.
Ernæringsbiolog Marit Kolby har lest studien og mener funnene er tydelige. Hun påpeker at evidensen tyder på at noen grupper av ultraprosesserte produkter ikke bare bør forstås som "usunn mat", men som industrielt konstruerte produkter med avhengighetspotensial.
Helsedirektør i Helsedirektoratet, Cathrine M. Lofthus, kommenterer forskningen med at det er spennende at det forskes på dette området, og at det for å ha klare kostråd trengs sterk dokumentasjon om sammenhengen mellom næringsinnhold og helse. Hun påpeker at det er bred enighet om at mange av produktene som ofte inngår i gruppen ultraprosessert mat, som kaker, snacks, chips og søte drikker, uansett er matvarer vi bør spise mindre av.
Denne studien bidrar til en økende debatt om hvordan moderne matproduksjon påvirker folkehelsen og reiser spørsmål om behovet for strengere regulering og mer bevissthet rundt inntaket av ultraprosesserte matvarer.