Ekstrem ultraløping kan påføre røde blodceller betydelig stress, men det betyr ikke nødvendigvis at løperne får varig skade. En ny studie av eliteutøvere peker på at svært lange terrengløp fremskynder aldring og utskifting av røde blodceller – en prosess som på sikt også kan bidra til at blodet fornyes.
Forskerne sammenlignet blodprøver fra 23 løpere før og etter to løp i Mont Blanc-området: 40 kilometer lange Martigny-Combes à Chamonix og 171 kilometer lange Ultra-Trail du Mont-Blanc, bedre kjent som UTMB. Etter begge løpene fant de tegn til betennelse, oksidativt stress og endringer i cellenes energiomsetning. Forandringene var klart mest omfattende etter ultraløpet.
Røde blodceller frakter oksygen fra lungene til musklene og andre vev. Normalt sirkulerer de i omtrent 120 dager før gamle eller skadde celler fjernes og erstattes av nye. Etter UTMB observerte forskerne at cellene ble noe mindre fleksible, samtidig som de avga flere små membranpartikler. Dette er kjennetegn på celler som er under stress og nærmer seg slutten av levetiden.
Tradisjonelt har løpere ofte forklart nedbrytningen med såkalt fotisett-indusert hemolyse – at gjentatte støt mot underlaget skader røde blodceller. Den nye forskningen peker imidlertid på et bredere bilde: Kraftig betennelsesrespons og oksidativ skade på fettstoffer og proteiner i cellemembranen kan være sentrale drivere. En systematisk gjennomgang av tidligere forskning har også funnet markører som tyder på hemolyse etter løp på minst maratondistanse, uten at hemoglobin og hematokrit nødvendigvis faller utenfor normalområdet.
Det interessante er at kroppen samtidig ser ut til å sette fart på produksjonen av nye blodceller. En annen studie, av 13 deltakere i et 330 kilometer langt fjellultraløp, fant tegn til økt omsetning av røde blodceller og stimulert erytropoiese, altså nydannelse av cellene. Forskerne fant ikke noen statistisk sikker reduksjon i den totale hemoglobinmassen, selv om plasmavolumet økte betydelig etter løpet.
Det er bakgrunnen for hypotesen om at belastningen i teorien kan bidra til et «yngre» celleutvalg over tid: eldre og mindre funksjonelle celler fjernes, mens nye kommer til. Men Travis Nemkov, som ledet studien av UTMB-løperne, understreker at forskningen ikke kan konkludere med at dette er helsebringende. Studien dokumenterer akutte biologiske forandringer, ikke langsiktige helseutfall.
Funnene må også ses i lys av at ekstrem utholdenhetsbelastning kan påvirke jernomsetningen. En studie fra terrengløps-VM i Innsbruck i 2023 fant tegn til betennelsesdrevet funksjonell jernmangel og hemolyse etter et 86,9 kilometer langt løp. Det betyr at løpere med vedvarende tretthet, redusert prestasjon eller symptomer på jernmangel bør vurdere medisinsk oppfølging fremfor å anta at plagene er en normal del av treningen.
For de fleste godt forberedte ultraløpere er budskapet derfor ikke at lange løp er farlige, men at belastningen er reell og kompleks. Restitusjon, nok energi og individuell oppfølging av blant annet jernstatus blir viktigere jo lengre og hardere konkurransene er.