Vanlig plast kan være knyttet til fettlever i museforsøk

Vis hovedpunkter
  • Polyetylen er blant verdens mest brukte plasttyper.
  • Museforsøk viste tegn på leverpåvirkning etter eksponering for mikroplast.
  • Effekten var sterkere sammen med et energirikt og usunt kosthold.
  • Forskerne peker på signalveien PPAR-alfa og genet ANXA2 som mulige forklaringer.
  • Studien kan ikke fastslå at mikroplast gir fettlever hos mennesker.
Vanlig plast kan være knyttet til fettlever i museforsøk
Bilde er generert av KI

Mikroplast av polyetylen, en plasttype som brukes mye i blant annet emballasje, beholdere og matinnpakning, kan påvirke leveren mer enn tidligere antatt. Det viser en ny forskningsomtale fra Texas A&M University, basert på forsøk der mus ble eksponert for polyetylen-mikroplast.

Forskerne fant tegn på fettlever og forstyrret fettomsetning også hos mus som fikk mikroplasten uten et spesielt usunt kosthold. Leverpåvirkningen var imidlertid tydeligere når eksponeringen ble kombinert med et kosthold med mye fett, fruktose og kolesterol. Resultatene tyder dermed på at miljøeksponering og kosthold kan forsterke hverandres effekter.

Ved hjelp av romlig transkriptomikk undersøkte forskergruppen hvilke områder og celler i leveren som var mest påvirket. Analysene pekte særlig på PPAR-alfa, et protein som bidrar til å regulere fettomsetningen i leveren, og genet ANXA2, som er knyttet til vevsreparasjon og skaderespons.

Studien er gjennomført i mus, og kan derfor ikke brukes som dokumentasjon på at polyetylen-mikroplast fører til fettlever hos mennesker. Likevel styrker den bekymringen for at vanlige plastpartikler kan ha biologiske effekter som hittil ikke er godt nok kartlagt. Forskerne mener det trengs flere studier med realistiske eksponeringsnivåer og undersøkelser av mulige helseeffekter hos mennesker.

Referanser

Steder

  • Oklahoma
  • Texas
  • USA

Personer

  • Adi Joshi