Eksperter advarer om at pesticider kan føre til forgiftning hos opptil halvparten av verdens bønder hvert år. Omfanget peker mot et stort, men ofte underrapportert, arbeidsmiljø- og folkehelseproblem i landbruket.
Pesticider brukes for å beskytte avlinger mot ugress, insekter og sykdommer, men arbeidet med sprøyting, blanding og håndtering av kjemikaliene kan innebære betydelig eksponering. Risikoen øker når bønder mangler hansker, masker, beskyttelsesklær, opplæring eller tilgang til informasjon på eget språk.
Akutt pesticidforgiftning kan blant annet gi hodepine, kvalme, oppkast, svimmelhet, hud- og øyeirritasjon, kramper og pustevansker. Alvorlige tilfeller kan være livstruende. I tillegg peker forskning på at gjentatt eller langvarig eksponering kan være forbundet med kroniske helseplager, inkludert nevrologiske sykdommer, hormonforstyrrelser og økt risiko for enkelte kreftformer.
Problemet rammer særlig småskalabønder og sesongarbeidere, som ofte arbeider under svakere vern og med begrenset tilgang til helsetjenester. Mange forgiftninger blir heller ikke registrert som pesticidrelaterte, noe som gjør det vanskelig å få en presis oversikt over den globale belastningen.
Eksperter understreker at store forskjeller i rapportering, definisjoner og tilgang til helsehjelp gjør det krevende å fastslå ett eksakt globalt tall. Likevel støttes bekymringen av tidligere forskning som har anslått hundrevis av millioner tilfeller av utilsiktet akutt pesticidforgiftning i året.
Det etterlyses nå sterkere regulering av særlig farlige plantevernmidler, bedre sikkerhetsopplæring, tydeligere merking og reell tilgang til personlig verneutstyr. Samtidig mener fagmiljøer at myndigheter og matprodusenter må investere mer i integrert plantevern og andre metoder som kan redusere avhengigheten av kjemiske sprøytemidler.