Parkrun gjør fem kilometer til en lavterskel møteplass

Vis hovedpunkter
  • Parkrun arrangeres gratis hver uke og har alltid en løype på fem kilometer.
  • Deltakerne kan gå, jogge, løpe, være tilskuere eller bidra som frivillige.
  • I Norge finnes parkrun-arrangementer blant annet i Oslo, Bergen, Skien og Kristiansand.
  • Frivillige er avgjørende for at arrangementene kan gjennomføres.
  • Forskning peker på mulige gevinster for fysisk aktivitet, trivsel og sosial tilhørighet.

Fem kilometer, fast tidspunkt og ingen deltakeravgift: Det er den enkle oppskriften bak parkrun, et internasjonalt aktivitetstilbud som skal gjøre det lettere å komme seg ut og være i bevegelse sammen med andre.

Parkrun er ikke bare et løp for dem som jakter personlige rekorder. Deltakerne kan gå, jogge eller løpe i sitt eget tempo, og arrangementene er også avhengige av personer som stiller som frivillige. Dermed er målet like mye et lokalt fellesskap som en sportslig prestasjon.

I Norge holdes parkrun normalt på lørdager. Lokale arrangementer i blant annet Oslo, Bergen og Skien viser hvordan konseptet kan tilpasses parker, turveier og andre nærområder. Starttid, løypeprofil og praktisk informasjon kan variere, så deltakerne bør alltid kontrollere opplysningene hos det aktuelle arrangementet før de møter opp.

For å få registrert tid og resultat må man vanligvis registrere seg én gang og ta med en personlig strekkode. Men selve deltakelsen er gratis, og terskelen skal være lav også for den som aldri har løpt fem kilometer før.

Det frivillige arbeidet er selve motoren i modellen. Frivillige kan blant annet hjelpe til med tidtaking, skanning, rigging, sikkerhet og veiledning langs løypa. Ved flere norske parkrun-arrangementer oppfordres deltakere til å bytte på å bidra, slik at tilbudet kan fortsette fra uke til uke.

Forskningen gir støtte til tanken om at slike faste, sosiale aktivitetstilbud kan ha verdi utover selve mosjonen. En systematisk kunnskapsoppsummering fant begrenset, men positiv dokumentasjon for forbedringer i blant annet fysisk form, aktivitetsnivå, humør og opplevd livskvalitet blant parkrun-deltakere. Samtidig understreker forskerne at det trengs mer forskning for å fastslå hvor stor helseeffekten er.

En annen gjennomgang av forskningen peker på at parkrun ser ut til å nå grupper som ofte er mindre synlige i organisert idrett, blant annet kvinner, personer som er lite fysisk aktive og voksne over 35 år. Den sosiale rammen – med felles start, frivillige og ofte en uformell prat etterpå – kan være en viktig del av appellen.

Parkrun er derfor et eksempel på hvordan et enkelt format kan senke terskelen for aktivitet: Ingen medlemsavgift, ingen krav til tempo og ingen forventning om å konkurrere. For mange kan de fem kilometerne være trening. For andre kan de først og fremst være en fast avtale med nærmiljøet.

Referanser

Steder

  • Bergen
  • Norge
  • Oslo
  • Skien