En ny amerikansk modellstudie peker på at endrede anbefalinger for hepatitt B-vaksine til nyfødte kan føre til en betydelig økning i kroniske infeksjoner.
Studien har simulert hva som kan skje med en årskohort på om lag 3,6 millioner barn i USA dersom første vaksinedose ikke lenger gis rutinemessig ved fødselen. Forskerne sammenlignet tidligere praksis med ulike scenarier der vaksinen gis senere eller avgjøres gjennom individuell vurdering mellom foreldre og helsepersonell.
Ifølge analysen vil en utsettelse til to måneders alder, kombinert med 75 prosent vaksinedekning, gi 19 prosent flere kroniske hepatitt B-infeksjoner enn om alle får vaksinen ved fødselen. Dersom dekningen faller til 26 prosent, anslår modellen en økning på 225 prosent.
Hepatitt B kan overføres fra mor til barn under fødselen, men også gjennom kontakt med infisert blod eller andre kroppsvæsker. Infeksjon i tidlig barnealder innebærer særlig høy risiko for å bli kronisk. Kronisk hepatitt B kan senere føre til alvorlig leversykdom og leverkreft.
Bakgrunnen er at amerikanske helsemyndigheter i desember 2025 innførte delt beslutningstaking for nyfødte av mødre som har testet negativt for hepatitt B. For disse familiene kan første dose enten gis ved fødselen eller utsettes til tidligst to måneders alder. Barn av mødre med positiv eller ukjent hepatitt B-status skal fortsatt få vaksinen kort tid etter fødselen.
Forskerne understreker at resultatene er prognoser fra en datamodell, ikke registrerte framtidige smittetall. Likevel støttes bekymringen av tidligere modellstudier, som har funnet at en overgang fra universell fødselsdose kan gi flere infeksjoner, økte helsekostnader og større behov for testing av gravide.
American Academy of Pediatrics har ikke endret sine egne råd. Organisasjonen anbefaler fortsatt at alle spedbarn får første dose hepatitt B-vaksine innen 24 timer etter fødselen, etterfulgt av to doser senere i spedbarnsalderen.