Norge kan vente seg en framtid der de største helseutfordringene i hovedsak ikke kommer som én enkelt ny pandemi eller en ukjent sykdom, men fra forhold som allerede preger hverdagen: høy BMI, usunt kosthold og for lite fysisk aktivitet.
Det er hovedbildet i en ny vurdering fra The Lancet-kommisjonen for globale helsetrusler i det 21. århundret. Analysen ser frem mot 2100 og omfatter 204 land og territorier, inkludert Norge. For norske forhold peker Folkehelseinstituttet spesielt på livsstilsrelaterte risikofaktorer, psykisk uhelse, helsetap i alderdommen, røyking samt mer sjeldne, men potensielt katastrofale hendelser.
Kombinasjonen av høy BMI, usunt kosthold og lav fysisk aktivitet er ifølge FHI beregnet til å bli den største påvirkbare trusselen mot folkehelsen i Norge frem mot århundreskiftet. Risikofaktorene bidrar blant annet til type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, enkelte kreftformer og muskel- og skjelettlidelser. Samtidig er dette et område der det finnes godt dokumenterte forebyggende tiltak, blant annet bedre kosthold, mer fysisk aktivitet og tiltak som gjør sunne valg enklere.
Psykisk uhelse trekkes også frem som en av de mest alvorlige norske utfordringene. FHI anslår at psykiske plager og lidelser kan føre til 7,5 millioner påvirkbare tapte friske leveår i Norge mellom 2025 og 2100. Belastningen rammer ofte unge og personer i arbeidsfør alder, og kan få følger for utdanning, arbeidsliv, sosial deltakelse og fysisk helse.
En aldrende befolkning vil samtidig endre behovet for helse- og omsorgstjenester. FHI anslår at helsetap i alderdommen kan utgjøre 7,2 millioner påvirkbare tapte friske leveår frem mot 2100. Norge får flere eldre, og flere vil leve lenge med flere samtidige sykdommer. Målet bør derfor ikke bare være økt levealder, men flere år med god funksjon og god helse, understreker instituttet.
Rapporten løfter også frem trusler som er vanskeligere å tallfeste. Atomkrig og ondsinnet bruk av kunstig intelligens, for eksempel til utvikling av biologiske våpen, vurderes som hendelser med lav sannsynlighet, men svært store konsekvenser dersom de inntreffer. Kommisjonen understreker at slike anslag er mer usikre enn beregningene for etablerte sykdommer og risikofaktorer, fordi de i større grad bygger på ekspertvurderinger enn historiske data.
Andre farer som kan påvirke Norge, er klimaendringer, nye pandemier og antibiotikaresistens. Norge er bedre rustet enn mange land, men også her i landet kan mer hete, flom, ras og endringer i smittsomme sykdommer få helsemessige konsekvenser. Antibiotikaresistens er fortsatt relativt lav i Norge, men økende internasjonalt smittepress og resistens kan gjøre infeksjoner vanskeligere å behandle i fremtiden.
Forskerne peker likevel på at framtiden ikke er fastlagt. Mye av den forventede sykdomsbyrden kan reduseres gjennom forebygging, tidlig innsats, robuste helsetjenester, reguleringer og internasjonalt samarbeid. For Norge betyr det at kampen for flere friske leveår må starte lenge før sykdom oppstår.