En nylig publisert kommentar i *The American Journal of Medicine* fremhever hvordan livsstilsendringer kan spille en avgjørende rolle i å redusere risikoen for kognitiv svikt og demens. Forskere fra Florida Atlantic University's Charles E. Schmidt College of Medicine oppfordrer klinikere, folkehelseeksperter og beslutningstakere til å implementere tiltak som fremmer fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosial deltakelse for å beskytte hjernehelsen.
"Mens dødsfall fra hjerte- og karsykdommer har gått ned siden 2000, har dødsfall fra Alzheimers sykdom økt med over 140%," sier Charles H. Hennekens, medforfatter og professor ved Schmidt College of Medicine. "Samtidig anslås det at opptil 45% av demensrisikoen kan tilskrives modifiserbare livsstils- og miljøfaktorer."
Livsstilsfaktorer som fysisk inaktivitet, dårlig kosthold, fedme, alkoholbruk og tilstander som hypertensjon, diabetes, depresjon og sosial eller intellektuell isolasjon antas å bidra til kognitiv svikt. Forfatterne påpeker at de samme terapeutiske livsstilsendringene som er effektive for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer og andre store sykdommer, også kan bidra til å redusere kognitiv svikt – potensielt med additive effekter når flere risikofaktorer er til stede.
Kommentaren fremhever nylig publiserte resultater fra POINTER-studien, den første store amerikanske randomiserte studien som tester om intensive livsstilsendringer kan forbedre kognitive utfall hos eldre voksne med høy risiko for kognitiv svikt. I denne studien viste deltakere som ble tilfeldig tildelt en strukturert, teambasert livsstilsintervensjon, statistisk signifikante og klinisk meningsfulle forbedringer i global kognisjon over to år. Disse gevinstene var spesielt merkbare i eksekutive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, planlegging og beslutningstaking. Intervensjonen la vekt på regelmessig fysisk aktivitet, en kombinasjon av middelhavskost og DASH-diett, kognitiv stimulering og sosial deltakelse – forsterket gjennom kontinuerlig profesjonell veiledning og gruppestøtte.
Disse funnene ligner på en tidligere finsk studie, FINGER-studien, der deltakere med forhøyede kardiovaskulære risikoscorer som ble tilfeldig tildelt en multidimensjonal livsstilstilnærming, opplevde kognitive fordeler.
"Dataene fra begge disse banebrytende, store randomiserte studiene viser at livsstilsendringer – tidligere vist å redusere hjerte- og karsykdommer og kreft – også har transformativt potensial for hjernehelse," sier Hennekens.
Forskerne spekulerer også om biologiske mekanismer som kan ligge til grunn for disse fordelene. Fysisk aktivitet, for eksempel, øker hjerneavledet nevrotrofisk faktor, som støtter hippocampal vekst, samtidig som den forbedrer blodstrømmen og reduserer betennelse. Sunn kostholdsmønstre som middelhavskost og DASH-diett kan redusere oksidativt stress og forbedre insulinfølsomhet samt risikoen for hjerte- og karsykdommer. Å slutte å røyke kan bidra til å bevare hjernestruktur og hvit substans-integritet, og regelmessig sosial og kognitiv deltakelse fremmer nevroplastisitet og mental motstandskraft.
"Implikasjonene for klinisk praksis, folkehelse og offentlig politikk er potensielt enorme," sier Parvathi Perumareddi, medforfatter og førsteamanuensis i allmennmedisin ved Schmidt College of Medicine. "Klinikere har nå kraftige, evidensbaserte verktøy for å hjelpe sine pasienter med å forhindre eller bremse kognitiv svikt – verktøy som går utover medisiner, er generelt lavrisiko og kostnadseffektive. Folkehelsemyndigheter kan adoptere rammeverket fra studier som POINTER og FINGER for å utvikle hjernehelseprogrammer."
På policyfronten påpeker forskerne at potensielle kostnadsbesparelser er store, spesielt med tanke på den høye prisen og begrensede effektiviteten til mange nye farmakologiske midler, som kan forårsake vanlige og mindre alvorlige bivirkninger som kvalme, hodepine og tretthet, samt mer sjeldne men mer alvorlige risikoer som forvirring eller gastrointestinal blødning. Modelleringsstudier antyder at reduksjon av nøkkelrisikofaktorer med selv 10% til 20% hvert tiår kan redusere byrden av kognitiv svikt med opptil 15%.
Utover helsevesenet er de samfunnsmessige kostnadene ved demens enorme. I 2024 ga nesten 12 millioner familiemedlemmer og ubetalte omsorgspersoner anslagsvis 19,2 milliarder timer med omsorg til personer som lever med demens – noe som utgjør en samfunnskostnad på mer enn 413 milliarder dollar. Omsorgsarbeid tar også en emosjonell toll, ofte resulterende i psykiske helseutfordringer og omsorgsperson-utbrenthet. Forskerne understreker at disse realitetene fremhever behovet for praktiske, samfunnsbaserte løsninger som støtter både pasienter og omsorgspersoner og reduserer den langsiktige byrden på familier og økonomien.
"Selv om mer forskning er nødvendig, støtter den nåværende totaliteten av bevis en klar vei fremover: invester i livsstilsbaserte strategier for å beskytte hjernehelsen," sier Hennekens. "Å gjøre det vil ikke bare være til fordel for individer i risiko, men også tjene som et kraftig verktøy for å redusere nasjonale og globale helsebyrder relatert til kognitiv svikt."