Rundt én av åtte nye kreftdiagnoser på verdensbasis i 2024 kan knyttes til infeksjoner, ifølge en ny internasjonal analyse publisert i *The Lancet Oncology*. Forskerne anslår at 2,3 millioner krefttilfeller – om lag 12 prosent av alle nye tilfeller – var forbundet med kjente kreftfremkallende bakterier, virus og parasitter.
Helicobacter pylori, en bakterie som kan gi kronisk betennelse i magesekken, var den største enkeltfaktoren og ble knyttet til anslagsvis 760.000 krefttilfeller. Humant papillomavirus, HPV, fulgte tett etter med omtrent 750.000 tilfeller. Hepatitt B-virus, Epstein-Barr-virus og hepatitt C-virus var også blant infeksjonene som forklarte flest tilfeller.
Analysen omfatter tolv smittestoffer som er klassifisert som kreftfremkallende hos mennesker. Den inkluderer blant annet oppdaterte vurderinger av Epstein-Barr-virusets rolle ved magekreft, i tillegg til tidligere kjente sammenhenger med enkelte lymfekreftformer og kreft i nesesvelget.
Forskerne understreker at tallene ikke betyr at alle med disse infeksjonene vil utvikle kreft. Risikoen påvirkes av blant annet infeksjonens varighet, tilgang til diagnose og behandling, andre helseforhold og levekår. Likevel viser studien at en betydelig del av kreftbyrden kan reduseres med eksisterende helsetiltak.
HPV- og hepatitt B-vaksiner trekkes fram som sentrale forebyggende verktøy. I tillegg kan testing og behandling av blant annet Helicobacter pylori, hepatitt B, hepatitt C og hiv redusere risikoen. Screening for forstadier til livmorhalskreft og andre HPV-relaterte kreftformer er også viktig.
Den høyeste samlede byrden av infeksjonsrelatert kreft ble registrert i Øst-Asia, som sto for 42 prosent av de anslåtte tilfellene. Ratene var også høyere enn verdensgjennomsnittet i Afrika sør for Sahara, Sentral- og Øst-Europa og Sørøst-Asia. Forskjellene henger blant annet sammen med ulik tilgang til vaksinasjon, screening, testing og behandling.
Ifølge forsker Gary Clifford ved Det internasjonale kreftforskningssenteret IARC er dette risikofaktorer som i stor grad kan påvirkes gjennom målrettet folkehelsearbeid. Studien peker samtidig på behovet for bedre tilgang til etablerte tiltak og videre forskning på nye vaksiner, blant annet mot Epstein-Barr-virus.