Den raske veksten i datasentre kan bidra til høyere strømregninger for norske husholdninger og bedrifter i årene fram mot 2035. Det er hovedbildet i nye analyser av kraftsystemet, der økende strømforbruk kombineres med begrenset utbygging av ny kraftproduksjon.
Norge har i dag et kraftoverskudd i et normalår, men dette kan bli kraftig redusert dersom store nye forbrukere kobles på nettet uten at produksjonen øker tilsvarende. Datasentre trekkes fram som en av de viktigste driverne for den framtidige veksten i kraftforbruket.
I et scenario med sterk forbruksvekst og lite ny vindkraft kan kraftbalansen falle til null eller bli negativ i 2035. Analysene viser at gjennomsnittlige kraftpriser da kan bli 35–55 prosent høyere enn tidligere anslag. Dette er scenarioer, ikke en prognose, men de illustrerer hvor sårbart kraftsystemet kan bli dersom utviklingen fortsetter uten tilstrekkelige investeringer.
Datasentre bruker allerede rundt 3 TWh strøm årlig i Norge. Samtidig er en betydelig del av den reserverte kapasiteten i strømnettet satt av til slike prosjekter. Dersom mange av planene blir realisert, kan datasentrene konkurrere med annen industri og klimatiltak om både kraft og nettkapasitet.
Samtidig peker den nye kartleggingen av næringen på at datasentre også kan gi verdiskaping, investeringer og arbeidsplasser. Spørsmålet blir derfor ikke bare hvor mange datasentre Norge skal ha, men hvilke prosjekter som gir størst nytte for samfunnet og lokalsamfunnene.
Regjeringen varsler at den arbeider med både kortsiktige og langsiktige tiltak for å få mer kontrollert vekst. Debatten handler blant annet om prioritering av kraft, krav til lokal verdiskaping og hvordan Norge skal unngå at økt strømforbruk gir dyrere kraft for vanlige kunder.