Den 31. oktober 2025 sto verden overfor en samling av internasjonale kriser, diplomatiske gjennombrudd og humanitære katastrofer som strakte seg fra Karibia til Afrika og Asia. Denne datoen var vitne til at orkanen Melissa herjet Karibia, samtidig som humanitære nødsituasjoner utspilte seg i Sudan, volatile geopolitiske forhandlinger skred frem mellom USA og Kina, og innenlandske kriser testet regjeringers respons over flere kontinenter. Den sammenkoblede naturen til disse hendelsene avslører hvordan samtidens globale utfordringer motstår enkel inneslutning og krever koordinert internasjonal handling.
USA-Kina handelsforhandlinger og bekymringer om atomvåpenpolitikk
Den mest betydningsfulle diplomatiske utviklingen den uken fant sted før 31. oktober, da president Donald Trump kunngjorde en foreløpig ettårig handelsavtale med Kinas president Xi Jinping etter ansikt-til-ansikt-samtaler i Sør-Korea. Dette landemøtet representerte en potensiell nedtrapping av de pågående handelsspenningene som hadde rystet globale markeder og forsyningskjeder i flere måneder. Den forhandlede rammeavtalen tok for seg flere vanskelige spørsmål som hadde splittet verdens to største økonomier, inkludert tilbaketrekking av visse tollsatser som tidligere hadde utløst gjengjeldelsestiltak som rammet amerikanske bønder og teknologiselskaper.
Utover tollreduksjoner omfattet avtalen flere kritiske områder av felles bekymring. Kina forpliktet seg til å utsette eksportkontroller på sjeldne jordartsmetaller, ressurser som er helt avgjørende for produksjon av høyteknologiske produkter fra smarttelefoner til elektriske kjøretøy. I tillegg gikk Beijing med på å gjenoppta kjøp av amerikanske soyabønner, en innrømmelse som adresserte langvarige bekymringer fra Trumps rurale politiske base, og lovet å slå ned på fentanylhandel, et syntetisk opioid som har herjet amerikanske samfunn med over 52 000 dødsfall årlig. Disse innrømmelsene antydet at vedvarende press og direkte forhandlinger mellom de to lederne kunne gi konkrete resultater, selv om implementeringsutfordringene forble betydelige.
Imidlertid ble den diplomatiske optimismen betydelig undergravd av Trumps kunngjøring 30. oktober om at han hadde beordret Pentagon til å starte testing av atomvåpen for første gang på 33 år. Trump begrunnet denne provoserende handlingen med å sitere testprogrammer fra uspesifiserte land og sammenligne amerikanske atomvåpenkapasiteter med Kina og Russland. Kunngjøringen skapte umiddelbar forvirring blant internasjonale observatører og forsvarsanalytikere, fordi Russland sist testet atomvåpen i 1990, USA i 1992, og Kina i 1996, med alle tre nasjoner som undertegnere av den omfattende prøvestansavtalen. Det eneste landet som har utført atomprøver siden midten av 1990-tallet har vært Nord-Korea. Trumps uttalelse syntes å referere til Russlands test av sitt atomdrevne Burevestnik kryssermissil, selv om det tekniske skillet mellom missiltesting og full atomvåpentesting forble tvetydig. Denne atomvåpenposituren truet med å undergrave den gryende handelsavtalen og eskalere spenninger på måter som kunne omforme den globale sikkerhetsarkitekturen.
Orkanen Melissas katastrofale innvirkning over Karibia
Mens diplomatiske forhandlinger fanget overskriftene, påførte orkanen Melissa ødeleggende skader over Karibia med konsekvenser som ville vedvare i måneder eller år. Orkanen traff østlige Cuba, Haiti, Jamaica og Bahamas med ekstraordinær kraft, og etterlot minst 36 døde og fordrev hundretusener av mennesker. Bare i Jamaica ble skadene beskrevet som enestående av FNs regionale koordinatorer, med nesten én million mennesker som opplevde en viss grad av påvirkning fra stormen.
Omfanget av ødeleggelsene manifesterte seg på tvers av kritiske infrastruktursystemer som samfunn er avhengige av for overlevelse og gjenoppretting. Jamaicas helsevesen led spesielt alvorlig skade, med minst fire sykehus som opplevde betydelige strukturelle skader som kompromitterte deres evne til å yte akuttmedisinske tjenester akkurat når samfunnene trengte dem mest. Denne kollapsen i helseinfrastrukturen utgjorde alvorlige risikoer, fordi historisk erfaring viser at primær dødelighet etter orkaner ofte ikke stammer fra stormen selv, men fra forstyrrede medisinske tjenester, som vist av Puerto Ricos erfaring etter orkanen Maria da over 4 600 dødsfall skyldtes avbrudd i medisinske tjenester.
Det amerikanske Røde Kors mobiliserte omfattende humanitære responsoperasjoner, med frivillige som koordinerte krisesentre for over 3 300 mennesker på tvers av omtrent 30 fasiliteter umiddelbart etterpå. Over hele Jamaica utplasserte Røde Kors rundt 400 frivillige som opererte ambulanser og responderte på helsenødsituasjoner, samtidig som de distribuerte nødhjelpsforsyninger, inkludert tepper og hygieneutstyr, til tusenvis av mennesker som søkte ly i mer enn 260 fasiliteter. På Cuba støttet Røde Kors forebyggende evakueringer av rundt 735 000 mennesker, samtidig som de distribuerte nødhjelpsartikler til evakuerte og de som var rammet i sine lokalsamfunn. Kritisk infrastruktur forble skadet i hele regionen, med kollapsede veier, telekommunikasjonsbrudd, oversvømte broer og utbredte strømbrudd som karakteriserte landskapet etter stormen.
Tidspunktet for orkanen Melissa viste seg å være spesielt grusomt for Cuba, som allerede slet økonomisk under USAs sanksjoner og embargoer. Mens FNs generalforsamling for 33. år på rad stemte for å fordømme den amerikanske embargoen mot Cuba, kjempet øynasjonen samtidig mot katastrofale orkanskader mens den opererte under økonomiske begrensninger pålagt av utenrikspolitiske tiltak. Cubanske tjenestemenn og internasjonale observatører påpekte at sanksjonene begrenset Cubas tilgang til utenlandske investeringer og valuta som kunne støtte katastrofegjenoppretting, selv om landet demonstrerte sofistikerte tidlige varslingssystemer og evakueringsprotokoller utviklet gjennom revolusjonstidens lærdommer om orkanforberedelser.
Sudans El Fasher-katastrofe og humanitær kollaps
Mens Karibia slet med orkangjenoppretting, sto Sudan overfor det humanitære organisasjoner karakteriserte som folkemordlignende grusomheter i byen El Fasher i Darfur. Rapid Support Forces, en paramilitær gruppe som stammer fra Janjaweed-militsene som var ansvarlige for tidligere grusomheter i Sudan, erobret El Fasher 28. oktober etter en 18 måneder lang beleiring som systematisk hadde sultet og bombet sivilbefolkningen. Etter byens fall dokumenterte satellittbilder og øyenvitneutsagn massedrap med over 460 pasienter og sivile som angivelig ble skutt og drept ved Saudi Maternity Hospital, den eneste delvis fungerende medisinske fasiliteten i byen.
Den humanitære katastrofen strakte seg langt utover enkeltstående voldshendelser. Mer enn 260 000 mennesker forble fanget i El Fasher med nesten ingen tilgang til mat, rent vann eller medisinsk hjelp. Bare de siste dagene flyktet rundt 28 000 mennesker fra byen, med 26 000 på vei til landlige områder og opptil 2 000 som flyttet til Tawila, mens hjelpearbeidere advarte om at over 100 000 ytterligere fordrevne personer var forventet å ankomme i de kommende ukene og månedene. Blant de fordrevne var det overveiende kvinner og enslige barn som sto overfor akutt mangel på husly, beskyttelse og grunnleggende nødvendigheter for overlevelse.
Sykdomsovervåking i regionen avslørte sekundære kriser som forsterket volden. Koleratilfeller i El Fasher nådde 272 mistenkte tilfeller med 32 dødsfall bare i 2025, noe som representerer en alarmerende dødelighet på nesten 12 prosent. Over hele Darfur mer generelt hadde kolera infisert 18 468 mennesker med 662 registrerte dødsfall i 40 lokaliteter. Spredningen av denne smittsomme sykdommen reflekterte hvordan beleiringsforhold og vold ødelegger vann- og sanitærinfrastrukturen som er nødvendig for sykdomsforebygging, og skaper kaskader av humanitære nødsituasjoner der vold direkte genererer sykdom og underernæring.
Mumbai gisselsituasjon og innenlandske sikkerhetsbekymringer i India
Indias største by sto overfor en dramatisk sikkerhetshendelse da en mann identifisert som Rohit Arya tok 17 barn som gisler i et filmstudio i Mumbais Powai-distrikt i omtrent to timer 31. oktober. Politiet utførte en redningsaksjon som resulterte i at alle 17 barn ble trygt reddet, men endte med Aryas død etter at han avfyrte en luftpistol mot politiet, noe som fikk offiserer til å besvare ilden én gang. Hendelsen utløste fornyede debatter om bysikkerhet og de sosialpsykologiske faktorene som ligger til grunn for gisselsituasjoner i storby-India.
Aryas motivasjon syntes å være forankret i langvarige klager snarere enn umiddelbar kriminell hensikt eller ideologisk ekstremisme. Han hadde tidligere hevdet at Maharashtras utdanningsdepartement skyldte ham en betaling på rundt 2 crore rupier for hans arbeid med en skolehygienekampanje lansert i 2013. Ifølge Arya hadde departementet godkjent disse midlene, men unnlatt å utbetale betaling siden januar 2024, til tross for at han hadde mottatt flere personlige forsikringer fra daværende utdanningsminister Deepak Kesarkar, som hadde utstedt to personlige sjekker på totalt 15 lakh rupier med løfter om ytterligere støtte som aldri ble innfridd. Maharashtras utdanningssekretær bestred disse påstandene, og uttalte at Arya hadde meldt seg frivillig til arbeidet og mottatt et sertifikat, men at det ikke eksisterte noen kontraktsforpliktelse til å betale det hevdede beløpet.
Institusjonelle endringer og rettslig lederskap
Indias rettssystem gjennomgikk en betydelig ledelsesovergang da regjeringen kunngjorde at dommer Surya Kant ville bli den 53. høyesterettsjustitiarius i India, og overta 24. november 2025. Dommer Kant vil tjene frem til 9. februar 2027, etterfølge høyesterettsjustitiarius D.Y. Chandrachud og bringe et rykte for sterke meninger om rettsreformer. Hans utnevnelse signaliserer potensielle endringer i hvordan Indias høyeste domstol tilnærmer seg
Værvarsel for Norge
Værvarsel for fredag 31. oktober og lørdag 1. november 2025:
Oslo:
- Fredag 31. oktober: Delvis skyet med perioder med sol. Maksimumstemperatur rundt 6°C, minimumstemperatur ca. 1°C.
- Lørdag 1. november: Skyet med mulighet for ettermiddagsbyger. Maksimumstemperatur rundt 8°C, minimumstemperatur ca. 5°C.
Bergen:
- Fredag 31. oktober: Delvis skyet med mulighet for tordenbyger om morgenen. Maksimumstemperatur rundt 24°C, minimumstemperatur ca. 14°C.
- Lørdag 1. november: Perioder med sol og enkelte tordenbyger om ettermiddagen. Maksimumstemperatur rundt 27°C, minimumstemperatur ca. 14°C.
Trondheim:
- Fredag 31. oktober: Sol og høye skyer om morgenen, deretter delvis skyet om ettermiddagen. Maksimumstemperatur rundt 6°C, minimumstemperatur ca. 3°C.
- Lørdag 1. november: Delvis skyet. Maksimumstemperatur rundt 9°C, minimumstemperatur ca. 5°C.
Tromsø:
- Fredag 31. oktober: Skyet med regn og yr, hovedsakelig tidlig på dagen. Maksimumstemperatur rundt 4°C, minimumstemperatur ca. -2°C.
- Lørdag 1. november: Lavt skydekke. Maksimumstemperatur rundt 1°C, minimumstemperatur ca. -2°C.
Kristiansand:
- Fredag 31. oktober: Skyet med lett regn om ettermiddagen. Maksimumstemperatur rundt 10°C, minimumstemperatur ca. 8°C.
- Lørdag 1. november: Regnbyger om morgenen, deretter skyet. Maksimumstemperatur rundt 12°C, minimumstemperatur ca. 6°C.
Stavanger:
- Fredag 31. oktober: Skyet og økende vind. Maksimumstemperatur rundt 11°C, minimumstemperatur ca. 9°C.
- Lørdag 1. november: Skyet og vindfullt; perioder med regn om ettermiddagen. Maksimumstemperatur rundt 12°C, minimumstemperatur ca. 8°C.
New York:
- Fredag 31. oktober: Vindkast opp til 65 km/t; perioder med sol; kraftige vindkast kan blåse rundt usikrede dekorasjoner; kjølig for trick-or-treating. Maksimumstemperatur rundt 14°C, minimumstemperatur ca. 10°C.
Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.