Farvannene i Karibia har blitt en ny front i USAs krig mot narkotika, etter at president Donald Trump lørdag kunngjorde at amerikanske militærstyrker hadde angrepet og ødelagt en narkotikaførende ubåt på vei mot amerikanske kyster. Operasjonen, som drepte to mistenkte smuglere og fanget to andre, representerer den siste – og kanskje mest dramatiske – eskaleringen i en enestående militærkampanje som har rystet latinamerikanske nasjoner og reist spørsmål om de juridiske grensene for narkotikabekjempelse.
«Det var min store ære å ødelegge en veldig stor NARKOTIKAFØRENDE UBÅT som navigerte mot USA på en velkjent narkotikasmuglingsrute,» erklærte Trump på sin Truth Social-plattform. Presidenten hevdet at fartøyet var lastet med fentanyl og andre stoffer, og hevdet at «25 000 mennesker ville ha dødd» dersom ubåten hadde nådd amerikansk territorium.
De to overlevende fra angrepet blir returnert til sine opprinnelsesland – Ecuador og Colombia – for rettsforfølgelse. Colombias president Gustavo Petro bekreftet hjemsendelsen av sin landsborger, og uttalte at hans regjering var «glad han er i live og han vil bli rettsforfulgt i henhold til loven.»
Denne siste operasjonen markerer minst det sjette fartøyet som er målrettet av amerikanske angrep i Karibia siden september, de fleste av dem hurtigbåter som angivelig stammer fra Venezuela. Militærkampanjen har utvidet seg dramatisk, med omtrent 10 000 amerikanske soldater nå utplassert i det sørlige Karibia og Puerto Rico. Tre B-52 bombefly fløy nylig i timevis nær Venezuelas kyst i en maktdemonstrasjon som etterlater liten tvil om Washingtons intensjoner.
Angrepene har hatt en blodig pris. Minst tjuesju mennesker er drept i disse operasjonene så langt, selv om Washington ikke har fremlagt konkrete bevis for at alle de avdøde faktisk var narkotikasmuglere. Juridiske eksperter har reist alvorlige bekymringer om kampanjen, og hevder at slike summariske drap bryter internasjonal lov, selv når de er rettet mot bekreftede narkotikasmuglere.
Den første oktober varslet Trump formelt Kongressen om at USA var involvert i en «ikke-internasjonal væpnet konflikt» med narkotikakarteller som opererte som «ulovlige stridende» i Karibia. Denne betegnelsen – lik rammeverket som brukes mot terrororganisasjoner som Al-Qaida – gir amerikanske styrker bredere myndighet til å bruke dødelig makt mot mål som kanskje ikke utgjør en umiddelbar trussel.
Kampanjen ser ut til å være designet ikke bare for å avskjære narkotikaforsendelser, men også for å legge press på Venezuelas president Nicolás Maduro. Trump-administrasjonen har doblet dusøren for Maduros fangst til femti millioner dollar og autorisert CIA til å spille en betydelig rolle i operasjoner som kan inkludere skjulte oppdrag innenfor venezuelansk territorium. Venezuela har svart med å mobilisere over fire millioner militsmedlemmer og flytte tropper til kystområder, selv om eksperter beskriver landets militære som å være «i ruiner.»
De juridiske og diplomatiske konsekvensene er fortsatt usikre. Mens Trump rammer inn operasjonen som å beskytte amerikanske liv fra fentanylkrisen, reiser den ensidige naturen til angrepene og sivile tap urovekkende spørsmål om suverenitet, internasjonal lov, og om militær makt er et passende svar på det som i bunn og grunn er en folkehelsekrise.
Skjør fred tar grep i Gaza etter to års krig
En våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas trådte i kraft klokken tolv israelsk tid den tiende oktober, og satte en foreløpig slutt på en brutal toårig konflikt som har krevd over sekstisju tusen palestinske liv og lagt store deler av Gaza i ruiner. Gjennombruddet, oppnådd gjennom intensiv mekling av Egypt, Qatar, Tyrkia og USA, representerer den mest betydningsfulle diplomatiske prestasjonen i president Trumps fredsinitiativ i Midtøsten.
Under den tjuepunkts fredsplanen har israelske militæroperasjoner stanset, og styrkene er omplassert til oppdaterte utplasseringslinjer. De israelske forsvarsstyrkene kunngjorde at tropper i Sørkommandoen forblir utplassert og «vil fortsette å fjerne enhver umiddelbar trussel» til tross for opphør av aktive fiendtligheter. Innen syttito timer etter at våpenhvilen trådte i kraft, forpliktet Hamas seg til å frigi alle gjenværende israelske gisler – inkludert levningene av de som omkom i fangenskap – i bytte mot omtrent 1950 palestinske fanger holdt i israelske anlegg.
Avtalen åpner også avgjørende humanitære korridorer inn i Gaza, hvor hundretusenvis av fordrevne sivile har levd i provisoriske leirer midt i ruinene av sine tidligere hjem. Konvoier med mat, medisiner og nødhjelpsforsyninger begynte å komme inn gjennom fem gjenåpnede grenseoverganger, selv om det massive omfanget av ødeleggelser betyr at gjenoppbyggingen vil ta år, ikke måneder.
Palestinere strømmet nordover langs Rashid Street, bærende på det de kunne redde av eiendeler, ivrige etter å vende tilbake til det som er igjen av samfunnene sine i Gaza by og de nordlige områdene. Israelske styrker fullførte sin første tilbaketrekning fra flere nøkkelområder, inkludert Gaza by, Rafah og Khan Younis, selv om statsminister Benjamin Netanyahu understreket at Israel «fortsatt kontrollerer alle nøkkelområder» og beholder evnen til å gjenoppta operasjoner hvis forhandlingene mislykkes.
Avtalens holdbarhet er fortsatt usikker. Hamas insisterer på at Israel må trekke seg helt ut av alle tettbefolkede områder, og kaller de kommende dagene «en test av Israels troverdighet.» Til tross for våpenhvilen rapporterte palestinske medier om israelske angrep i deler av Nord-Gaza, inkludert Jabalia, selv etter at avtalen ble godkjent. Netanyahu har gjort det klart at Israel ser dette som en pause snarere enn en slutt, og uttaler at landet allerede hadde nådd sine militære mål.
Kanskje mest bemerkelsesverdig, avtalen samlet en enestående koalisjon av åtte muslimske nasjoner – inkludert langvarige rivaler – til samme forhandlingsbord. Tyrkia og Qatar, begge støttespillere av Hamas med egne regionale ambisjoner, signerte et dokument som eksplisitt fordømmer Hamas og krever at organisasjonen demilitariseres og gir fra seg politisk kontroll over Gaza. Denne diplomatiske prestasjonen kan vise seg å være like betydningsfull som selve våpenhvilen, og potensielt omforme allianser i Midtøsten.
Likevel er det mange skeptikere. Utvekslingen av gisler og fanger har allerede møtt komplikasjoner, med uenigheter om hvilke palestinske fanger som skal løslates. Israel publiserte en liste over 250 palestinere dømt til livsvarig fengsel som kunne bli frigitt, men Hamas indikerte at partene ikke hadde kommet til en endelig avtale. Tilsynsmekanismen – som involverer USA, Qatar, Egypt og Tyrkia – vil møte umiddelbare tester når begge sider leter etter bevis på dårlig tro.
Foreløpig har våpnene stilnet, og hjelp strømmer inn. Om dette representerer begynnelsen på ekte fred eller bare en taktisk pause før kampene gjenopptas, er det pinefulle spørsmålet som henger over regionen.
Alaska-landsbyer ødelagt av tyfonrester som forårsaker historisk flom
Mens internasjonal oppmerksomhet var rettet mot konflikter i utlandet, har en naturkatastrofe av svimlende proporsjoner utspilt seg i det avsidesliggende vestlige Alaska, hvor restene av tyfonen Halong leverte det tjenestemenn beskrev som kategori to orkanforhold til sårbare kystsamfunn. Flommen har ødelagt hele landsbyer, fordrevet over to tusen mennesker, og etterlatt mange med utsiktene til å ikke kunne vende hjem på minst atten måneder.
Ødeleggelsen slo til med skremmende hastighet da tyfonrestene traff regionen den tolvte oktober, og førte med seg vindkast på opptil 160 kilometer i timen og over 1,8 meter vann i enkelte områder. Kipnuk, som ligger omtrent 800 kilometer fra Anchorage, led den verste skaden – en første vurdering viste at 121 hjem, som representerer nitti prosent av landsbyens totale boliger, er ødelagt. I nærliggende Kwigillingok så innbyggerne i redsel på at tre dusin hjem rett og slett fløt bort, og etterlot litt over en tredjedel av boligene ubeboelige.
Alaska National Guard har satt i gang en massiv luftbrooperasjon, og evakuerer hundrevis av mennesker med helikopter og militære transportfly til Bethel og Anchorage. Bilder viser rundt tre hundre fordrevne personer som søker ly inne i C-17 fly, bærende kun ryggsekker og plastposer med det de kunne redde av eiendeler. Per torsdag ble 264 personer evakuert den dagen alene, med 211 dagen før. Tjenestemenn forventer at evakueringer vil fortsette i dager ettersom militære og private charterfly jobber for å nå isolerte samfunn.
Minst én person har omkommet, og to er fortsatt savnet, selv om myndighetene tror de har redegjort for alle andre. Guvernør Mike Dunleavy har bedt om en presidentiell katastrofeerklæring fra president Trump, og advarer om at mange overlevende ikke vil kunne vende tilbake til samfunnene sine gjennom den harde arktiske vinteren. «På grunn av tid, rom, avstand, geografi og vær i de berørte områdene, er det sannsynlig at mange overlevende ikke vil kunne vende tilbake til samfunnene sine denne vinteren,» skrev Dunleavy i sin søknad.
De fordrevne står overfor en usikker fremtid. Anchorage har åpnet to krisesentre – ett ved Alaska Airlines Center og et annet ved Egan Center – og forventer å huse opptil 1600 evakuerte. Mange, som Alexie Stone fra Kipnuk som ankom med sine brødre, barn og mor, vurderer permanent flytting. «Vi starter et nytt liv her i Anchorage,» sa Stone, og planlegger å søke jobb i en matbutikk. «Det kommer til å bli å prøve å finne et sted og finne en jobb.»
Katastrofen bærer en ytterligere bitter ironi. Rapporter indikerer at Trump-administrasjonen nylig hadde kansellert et tilskudd for erosjonsforebygging som spesifikt hadde som mål å beskytte Kipnuk – et av de hardest rammede samfunnene – fra akkurat denne typen kystflom. Den beslutningen blir nå gransket ettersom den føderale regjeringen mobiliserer ressurser for gjenoppretting.
Texas har sendt ut beredskapspersonell for å bistå Alaskas beredskapssenter, mens Alaska Community Foundation rapporterer at Alaskans allerede har samlet inn over én million dollar i støtte til fordrevne familier. Likevel, med omfanget av ødeleggelsene så enorme og vinteren som nærmer seg, vil utfordringen med å huse, mate og til slutt gjenoppbygge for tusenvis av mennesker fra disse avsidesliggende landsbyene teste statens ressurser i måneder eller år fremover.
Denne dagen i historien
Den nittende oktober 1987 opplevde finansmarkedene sin verste enkeltkollaps i historien da Dow Jones Industrial Average stupte 508 poeng – et katastrofalt fall på 22,6 prosent – i det som ble kjent som «Svarte mand
Værvarsel for Norge
Værvarsel for søndag 19. oktober og mandag 20. oktober 2025:
Oslo:
- Søndag 19. oktober: Delvis skyet med solgløtt, høyeste temperatur 6°C, laveste 2°C.
- Mandag 20. oktober: Overskyet, høyeste temperatur 6°C, laveste 4°C.
Bergen:
- Søndag 19. oktober: Noe sol, deretter økende skydekke med tordenbyger på ettermiddagen, høyeste temperatur 23°C, laveste 12°C.
- Mandag 20. oktober: Skyet og kjøligere; en morgentordenstorm i deler av området etterfulgt av tordenbyger på ettermiddagen, høyeste temperatur 16°C, laveste 10°C.
Trondheim:
- Søndag 19. oktober: Litt regn om morgenen; ellers overskyet, høyeste temperatur 9°C, laveste 5°C.
- Mandag 20. oktober: Overskyet, høyeste temperatur 8°C, laveste 5°C.
Tromsø:
- Søndag 19. oktober: Skyet med snøbyger på ettermiddagen, høyeste temperatur 3°C, laveste 0°C.
- Mandag 20. oktober: Skyet; noen snøbyger om morgenen etterfulgt av snø på ettermiddagen, med akkumulering på 1–3 cm, høyeste temperatur 2°C, laveste -2°C.
Kristiansand:
- Søndag 19. oktober: Perioder med sol, høyeste temperatur 10°C, laveste 5°C.
- Mandag 20. oktober: Skyet med noen byger på ettermiddagen, høyeste temperatur 11°C, laveste 9°C.
Stavanger:
- Søndag 19. oktober: Delvis skyet med solgløtt, høyeste temperatur 12°C, laveste 7°C.
- Mandag 20. oktober: Overskyet og økende vind med korte regnbyger, høyeste temperatur 12°C, laveste 10°C.
New York:
- Lørdag 18. oktober: Delvis sol, høyeste temperatur 19°C, laveste 13°C.
- Søndag 19. oktober: Frisk bris og behagelig med solgløtt, høyeste temperatur 22°C, laveste 17°C.
Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.