Denne rapporten sammenfatter de mest betydningsfulle nyhetsutviklingene per 18. november 2025, og undersøker store internasjonale diplomatiske gjennombrudd, militære forpliktelser og humanitære kriser som omformer geopolitiske dynamikker i flere regioner. Dagens mest betydningsfulle hendelser inkluderer FNs sikkerhetsråds historiske godkjenning av Trumps fredsplan for Gaza med autorisasjon for en internasjonal stabiliseringsstyrke, Frankrikes enestående forpliktelse til å forsyne Ukraina med hundre Rafale-jagerfly gjennom et tiårig strategisk partnerskap, Bangladesh’ domfellelse av tidligere statsminister Sheikh Hasina for forbrytelser mot menneskeheten under undertrykkelsen av studentprotestene i 2024, og president Trumps kunngjøring om å tillate det første salget av F-35 stealth-jagerfly til Saudi-Arabia mens kronprins Mohammed bin Salman besøker Washington. I tillegg var dagen vitne til en tragisk bussulykke i Saudi-Arabia som krevde førtifem indiske pilegrimers liv, og eskalerende spenninger i Ukrainas Pokrovsk-sektor da russiske styrker intensiverer sine offensive operasjoner.
FNs sikkerhetsråds landemerkegodkjenning av en internasjonal stabiliseringsstyrke i Gaza
FNs sikkerhetsråd vedtok resolusjon 2803 den 17. november 2025, noe mange internasjonale observatører har beskrevet som et historisk gjennombrudd i arbeidet med å konsolidere våpenhvilen mellom Israel og Hamas og stake ut en vei mot vedvarende gjenoppbygging i Gaza-stripen. Resolusjonen, som fikk tretten stemmer for med Kina og Russland som avsto i stedet for å nedlegge veto, gir internasjonal juridisk autoritet for utplassering av en midlertidig internasjonal stabiliseringsstyrke som vil operere under koordinering av et overgangsstyreorgan kjent som Fredsrådet. Denne utviklingen representerer et kritisk skritt i implementeringen av den første fasen av president Donald Trumps omfattende tjuepunkts fredsplan for Gaza, som opprinnelig resulterte i en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas i oktober 2025.
Godkjenningen av den internasjonale stabiliseringsstyrken adresserer langvarige sikkerhetsbekymringer som hadde truet med å spore av diplomatiske anstrengelser mot varig fred i Gaza-stripen. Resolusjonen autoriserer eksplisitt ISF til å påta seg flere avgjørende ansvarsområder, inkludert å sikre Gazas internasjonale grenser, beskytte palestinske sivile mot fornyet vold, tilrettelegge for levering av humanitær hjelp til en ødelagt befolkning, støtte opplæring og utplassering av en rekonstituert palestinsk politistyrke, og overvåke den omfattende avvæpningen av våpen holdt av Hamas og andre væpnede palestinske grupper. Teksten ønsker også etableringen av Fredsrådet velkommen som et overgangsadministrativt organ som vil koordinere sikkerhetsoperasjoner, humanitære hjelpearbeid og gjenoppbyggingsinitiativer over hele territoriet.
USAs ambassadør til FN, Mike Waltz, hyllet resolusjonens vedtak som en "historisk og konstruktiv resolusjon" som staker ut en ny kurs for Midtøsten, og understreket at vedtaket demonstrerer overveldende internasjonal støtte til Trumps visjon om et stabilt Gaza der palestinere kan bestemme sin egen fremtid fri fra terroriststyre og vold. Resolusjonen indikerer at israelske styrker ville trekke seg ut av Gaza når ISF har etablert omfattende sikkerhet og operativ kontroll over hele territoriet. Fredsrådet, som vil bli ledet av president Trump under den opprinnelige fredsplanrammen, vil etablere en palestinsk eksekutivkomité for å håndtere daglige styringsoperasjoner. Imidlertid uttrykte israelsk ledelse forbehold om visse bestemmelser, spesielt angående tilbaketrekningssekvensering og styringsstrukturer, selv om regjeringen ikke aktivt motsatte seg resolusjonens vedtak.
Resolusjonens vellykkede vedtak uten et russisk veto representerte en betydelig diplomatisk prestasjon, da Moskva opprinnelig hadde signalisert potensiell motstand, men til slutt valgte å avstå, noe som tillot tiltaket å fortsette. FNs generalsekretærs talsmann Stéphane Dujarric karakteriserte vedtaket som "et viktig skritt i konsolideringen av våpenhvilen", samtidig som han understreket at det ville være avgjørende å oversette diplomatisk momentum til konkret implementering på bakken. Den humanitære situasjonen i Gaza forble alvorlig per 18. november, med mer enn tretten tusen familier rammet av nylige flom og kraftig regn, men det internasjonale samfunnet uttrykte forpliktelse til å øke hjelpeleveransene og støtte gjenoppbyggingsarbeidet.
Frankrike og Ukraina inngår historisk tiårig forsvarsavtale med 100 Rafale-jagerfly
Ukrainas president Volodymyr Zelensky og Frankrikes president Emmanuel Macron signerte en historisk intensjonsavtale under Zelenskys niende besøk til Frankrike siden Russlands fullskala invasjon i februar 2022, og forpliktet seg til en tiårig strategisk luftfartsavtale der Ukraina ville anskaffe opptil hundre toppmoderne Dassault Rafale F4 multirolle kampfly. Avtalen, kunngjort på en militær flybase nær Paris, representerer første gang Frankrike har forpliktet seg til å levere sin mest avanserte jagerflyplattform til Ukraina, noe som markerer et vendepunkt i vestlig militær støtte til Kyivs forsvarskapasiteter. Forpliktelsen omfatter også levering av ytterligere militært utstyr, inkludert guidede presisjonsammunisjon og samarbeidsutvikling av avanserte avskjæringsdronsystemer.
Betydningen av denne avtalen strekker seg utover det blotte antallet fly involvert, da den signaliserer Frankrikes dypeste forsvarsforpliktelse til Ukrainas langsiktige sikkerhet og europeisk stabilitet. Macron uttalte at levering av hundre Rafale-fly ville utgjøre en "enorm" kapasitetsleveranse "nødvendig for regenerering av det ukrainske militæret", og anerkjente omfanget av flyleveransene i forhold til Frankrikes egen operative flåte på 139 Rafale-fly. Leveringstidslinjen strekker seg til 2035, med intensjonsavtalen som etablerer Frankrikes politiske forpliktelse til anskaffelsen i stedet for å utgjøre en bindende kjøpskontrakt, og dermed tillater Ukraina å demonstrere seriøs intensjon overfor støttende nasjoner uten formelt økonomisk ansvar. Finansieringsmekanismen inkluderer EU-programmer og inkluderer potensielt midler fra frosne russiske eiendeler, selv om EU-medlemsland ennå ikke har sluttført ordninger for å distribuere disse finansielle ressursene.
Ukrainske militære tjenestemenn understreket det kritiske behovet for forbedrede luftforsvarskapasiteter, spesielt gitt Russlands vedvarende kampanje med drone- og kryssermissilangrep mot ukrainsk energiinfrastruktur. Den franske flyvåpengeneralen Fabien Mandon hadde informert franske senatorer om at Russland utfører omtrent sytten hundre droneangrep mot Ukraina hver uke, i tillegg til mindre mengder kryssermissiler, noe som skaper et nådeløst press på ukrainske luftforsvarssystemer i vintermånedene. Anskaffelsen av Rafale-jagerfly representerer en del av Ukrainas ambisiøse strategi for å utvide sin totale kampflyflåte til omtrent to hundre og femti krigsfly, inkludert tidligere lovede amerikanske F-16, svenske Gripen E-jagerfly fra en separat intensjonsavtale signert mindre enn en måned tidligere, og den nye franske forpliktelsen.
Imidlertid har forsvarsanalytikere stilt spørsmål ved den praktiske gjennomførbarheten av å anskaffe så massive mengder avanserte fly over den foreslåtte tidsrammen, spesielt gitt produksjonskapasitetsbegrensninger hos Dassault Aviation og de ekstraordinære kravene til fransk forsvarsindustriell kapasitet for å støtte egne militære behov. Avtalen etablerte også samarbeidsmekanismer for å utvikle nye forsvarsteknologier og diskutere planer for en koalisjon av allierte nasjoner som kunne bidra med militære styrker eller kapasiteter til Ukraina etter en fremtidig fredsavtale med Russland. Dassaults aksjekurs steg syv prosent etter kunngjøringen av avtalen, noe som reflekterer markedets tillit til de langsiktige forsvarsindustrielle implikasjonene.
Bangladesh dømmer tidligere statsminister Sheikh Hasina for forbrytelser mot menneskeheten
Den internasjonale kriminaldomstolen i Bangladesh avsa dødsdommer in absentia den 17. november 2025, mot tidligere statsminister Sheikh Hasina og tidligere innenriksminister Asaduzzaman Khan Kamal, og fant begge skyldige i forbrytelser mot menneskeheten for deres roller i å orkestrere den voldelige undertrykkelsen av studentledede pro-demokratiprotester i juli og august 2024. Domstolens kjennelse konkluderte med at sikkerhetsstyrker som handlet under den tidligere regjeringens direktiver, utførte systematiske og utbredte angrep mot ubevæpnede demonstranter, noe som resulterte i omtrent fjorten hundre dødsfall, hovedsakelig fra skudd med skarp ammunisjon av uniformert personell. Hasina og Khan ble tiltalt for å ha oppfordret til vold gjennom statlige apparatmekanismer, inkludert bruk av droner, militærhelikoptre og dødelige våpen mot forsvarsløse demonstranter, samt for å ha unnlatt å forhindre grusomheter eller forfølge ansvar for dokumenterte utenomrettslige drap.
Den internasjonale kriminaldomstolen, en nasjonal domstol som Hasina selv etablerte i 2010 for å straffeforfølge historiske grusomheter fra Bangladeshs uavhengighetskrig i 1971, baserte sin domfellelse og straffeutmåling på lydopptak av samtaler mellom Hasina og regjeringstjenestemenn der hun syntes å beordre utplassering av dødelig makt mot demonstranter. Påtalemyndigheten presenterte femtifire vitner, hvorav omtrent halvparten ga ekspertvitnesbyrd mens resten besto av ofre eller familiemedlemmer til de som ble drept under aksjonen. Domstolens firehundreogfemtitre-siders dom henviste eksplisitt til artikkel 7 i Roma-statuttene for Den internasjonale straffedomstolen, som definerer forbrytelser mot menneskeheten, og understreket vitnesbyrd fra ofre i sine funn.
Bangladeshs interimsregjering, ledet av nobelprisvinner Muhammad Yunus som overtok ledelsen etter Hasinas flukt til India den 5. august 2025, ønsket dommen velkommen som en historisk anerkjennelse av ofrenes lidelser og validering av ansvarlighetsprinsipper. Imidlertid uttrykte internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, inkludert Human Rights Watch og Amnesty International, alvorlig bekymring for rettferdigheten i rettssaken, og bemerket at Hasina og Khan, tiltalt in absentia uten
Værvarsel for Norge
Værvarsel for Norge for tirsdag 18. november og onsdag 19. november 2025:
Oslo:
- Tirsdag 18. november: Skyene øker med en snøbyge i løpet av ettermiddagen. Høyeste temperatur: 2°C, laveste temperatur: -3°C.
- Onsdag 19. november: For det meste sol. Høyeste temperatur: 2°C, laveste temperatur: -4°C.
Bergen:
- Tirsdag 18. november: Delvis skyet med en byge enkelte steder om morgenen, etterfulgt av sluddbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 4°C, laveste temperatur: 0°C.
- Onsdag 19. november: Kjølig med solgløtt. Høyeste temperatur: 2°C, laveste temperatur: -1°C.
Trondheim:
- Tirsdag 18. november: Overskyet med noen snøbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 1°C, laveste temperatur: -3°C.
- Onsdag 19. november: For det meste skyet og kjølig. Høyeste temperatur: -1°C, laveste temperatur: -8°C.
Tromsø:
- Tirsdag 18. november: Regn og yr. Høyeste temperatur: 10°C, laveste temperatur: 7°C.
- Onsdag 19. november: Perioder med regn. Høyeste temperatur: 8°C, laveste temperatur: 4°C.
Kristiansand:
- Tirsdag 18. november: Solgløtt. Høyeste temperatur: 5°C, laveste temperatur: -1°C.
- Onsdag 19. november: Kjølig med solgløtt. Høyeste temperatur: 3°C, laveste temperatur: -1°C.
Stavanger:
- Tirsdag 18. november: Delvis skyet med en byge enkelte steder om morgenen, etterfulgt av sluddbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 4°C, laveste temperatur: 0°C.
- Onsdag 19. november: Kjølig med solgløtt. Høyeste temperatur: 2°C, laveste temperatur: -1°C.
New York:
- Tirsdag 18. november: Overskyet med noen snøbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 1°C, laveste temperatur: -3°C.
- Onsdag 19. november: For det meste skyet og kjølig. Høyeste temperatur: -1°C, laveste temperatur: -8°C.
Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.