Internasjonale spenninger ulmer på flere fronter mens diplomatiske anstrengelser møter nye utfordringer
Russland eskalerer militærkampanjen mens Ukraina møter økende press
Russland lanserte et av sine mest ødeleggende luftangrep mot Ukraina de siste ukene den 14. november, og sendte over 400 droner og 19 missiler mot hovedstaden og andre store byer. Militæranalytikere beskriver dette som et koordinert angrep rettet mot sivil infrastruktur i forkant av de kommende vintermånedene. Angrepet drepte minst seks mennesker bare i Kyiv, og dusinvis flere ble skadet da leilighetsbygg, markeder og kritisk infrastruktur ble direkte truffet over hele landet.
Angrepet understreker det intensiverende militære presset Ukraina møter på flere fronter. Russiske styrker har erobret over 640 kilometer territorium de siste to månedene, med noen rapporter som antyder en fremrykning på 95 kilometer på en enkelt uke, mens Moskva presser mot den strategiske byen Pokrovsk i den østlige Donetsk-regionen. Ukrainske styrker har ytt hard motstand, men omfanget av russiske fremrykninger representerer de mest betydelige territoriale gevinstene siden fullskalainvasjonen begynte i 2022.
Ukrainas respons har vist betydelig trass. Ved hjelp av amerikansk-leverte Patriot-luftvernsystemer avskjærte ukrainske styrker 14 russiske missiler, samtidig som de skjøt opp over 200 droner inn i russisk territorium. Disse traff militære mål og påførte skade på nøkkelinfrastruktur, inkludert havneanleggene i Novorossiysk og et oljeraffineri i Saratov. Disse motoffensivene avslører en strategi for å ramme Russlands evne til å opprettholde sin krigsinnsats ved å angripe økonomiske og militære eiendeler.
Imidlertid har det diplomatiske landskapet blitt dystrere. Ukrainas første vis utenriksminister kunngjorde forrige uke at forhandlinger med Russland har opphørt, med henvisning til manglende fremgang. Kreml-talsperson Dmitrij Peskov svarte at Russland ville fortsette sin militære operasjon "på alle mulige måter" for å nå sine erklærte mål. Til tross for USAs president Trumps tidligere forslag om at en stans langs eksisterende frontlinjer kunne være et alternativ for fred, forblir forhandlingene fastlåste, og krigen viser ingen tegn til å avta.
Omfanget av Russlands militære kapasitet har vakt oppmerksomhet fra militære eksperter. Ifølge pensjonert oberst Robert Hamilton fra Delphi Global Research Center, opprettholder Russland kapasiteten til å utføre angrep av denne størrelsesordenen omtrent en gang hver uke til ti dager. Forskjellen mellom Russlands målrettingsmetode og Ukrainas har vært markant: Russland rammer overveiende sivile områder og sivil infrastruktur, mens Ukraina fokuserer på militære mål som er direkte relatert til Russlands evne til å føre krig.
Våpenhvile i Gaza henger i en tynn tråd mens den humanitære krisen forverres
Våpenhvilen i Gaza, som begynte tidlig i oktober 2025, fortsetter inn i sin andre måned, men den humanitære situasjonen forblir katastrofal, og forhandlinger om varig fred har i praksis stoppet opp. Mens en våpenhvileavtale ble inngått 10. oktober som tillot løslatelse av 20 gisler og økt humanitær hjelp, truer grunnleggende uenigheter mellom Israel og Hamas om konfliktens fremtid med å ødelegge den skjøre freden.
Den humanitære kostnaden forteller en dyster historie. Mer enn 68 000 mennesker er drept siden oktober 2023, med minst 170 000 andre skadet. Den internasjonale matpolitikkomiteen erklærte hungersnød i Gaza-guvernementet 22. august, og alvorlig underernæring har blitt endemisk, spesielt blant barn, gravide kvinner og eldre. Omtrent 1,5 millioner mennesker trenger akutt nødhjelp i form av husly når vinteren nærmer seg, og mange bor i midlertidige fasiliteter.
Til tross for internasjonale Røde Halvmåne-innsatser for å distribuere hjelp, er hindringene fortsatt betydelige. En måned inn i våpenhvilen fortsetter innsatsen for å øke humanitær hjelp å møte byråkrati, forbud mot viktige humanitære partnere, utilstrekkelige grenseoverganger og vedvarende usikkerhet til tross for den nominelle våpenhvilen. Den internasjonale Røde Kors-feltklinikken i Rafah, som så et enestående antall pasienter i mai 2025, fortsetter å behandle tusenvis av traumeofre månedlig.
Den politiske fastlåsningen dreier seg om flere kjernespørsmål. Ifølge diplomatiske kilder har Israel forsøkt å bruke forhandlinger til å gjenåpne våpenhvileavtalen fra 1949 og etablere nye vilkår angående omstridte grenseområder. Israel har krevd at Libanon avvæpner Hizbollah som en betingelse for varig fred, mens Hamas har avvist israelske forslag om å forlenge våpenhvilen utover den innledende fasen. Amerikanske tjenestemenn skal ha vurdert å gi avkall på krav om Hamas-avvæpning for å starte gjenoppbygging, et betydelig skifte i erklærte mål.
De gjenværende gislene forblir et kritisk stridspunkt. Mens innledende gisselløslatelser fant sted, er palestinske fanger og levningene av avdøde gisler fortsatt gjenstand for pågående forhandlinger. Levningene av fire avdøde gisler ble overført i oktober, men betydelig usikkerhet omgir forhandlingene for de gjenværende fangene og avdøde.
Spenningen mellom India og Pakistan øker etter terrorangrep
Spenningen mellom India og Pakistan har eskalert dramatisk etter koordinerte terrorangrep i begge nasjoner 10.-11. november, og truer med å utløse en ny militær konfrontasjon mellom de atomvåpenbestykkede naboene. Hendelsene markerer en urovekkende eskalering i et forhold som allerede ble testet av vold tidligere i 2025.
Den 10. november detonerte en sprengladning utenfor Delhis historiske Røde Fort, og drepte minst ti mennesker og skadet dusinvis. Politiets etterforskning sporet angrepet til en Pakistan-basert militant celle knyttet til Jaish-e-Mohammad og Ansar Ghazwat-ul-Hind. Myndighetene oppdaget nesten 3000 kilo bombemateriale under raid i Jammu og Kashmir, Uttar Pradesh og Haryana, der syv personer ble arrestert. Etterforskere avslørte at sprengladningen manglet en timer eller utløser, noe som antyder for tidlig detonasjon, og muligens forhindret et mer katastrofalt angrep.
Timer senere, den 11. november, rammet et selvmordsangrep et rettskompleks i Islamabad, og drepte minst tolv mennesker. Pakistans regjering beskyldte offentlig pakistansk Taliban, selv om gruppen nektet ansvar. Betydelig nok anklaget statsminister Shehbaz Sharif India direkte for å sponse angrepet gjennom "terrorist-mellomledd" som stammer fra Afghanistan, og karakteriserte det som "statsstøttet terrorisme rettet mot å destabilisere Pakistan."
Tidspunktet og skyldfordelingen har vakt alarm blant regionale sikkerhetsanalytikere. India har historisk sett uttalt sin politikk om å gjengjelde terrorangrep med militær handling, men New Delhi har denne gangen bemerkelsesverdig nok avstått fra formelt å beskylde Pakistan, i motsetning til tidligere tilfeller. Denne tilbakeholdenheten kan gjenspeile Indias tillit til sine antiterroroperasjoner eller et ønske om å unngå umiddelbar eskalering, men situasjonen forblir ustabil.
Global Guardian, et sikkerhetsfirma, har vurdert at det er stor sjanse for at disse angrepene kan eskalere spenningene utover dagens nivåer, og potensielt utløse en ny runde med fiendtligheter som de som ble sett i mai 2025. Potensielle utløsere inkluderer formell indisk tilskrivelse til Pakistan, grenselukking, utvisning av statsborgere, sammenstøt i omstridte grenseområder og droneinnbrudd.
Hendelsene finner sted midt i bredere regional ustabilitet langs den afghanske grensen, der Pakistan nylig har vært i konflikt med både Taliban og pakistanske Taliban-fraksjoner gjennom luftangrep og bakkekamper.
Historiske notater
Den 16. november 1945 ble UNESCO grunnlagt som en spesialisert gren av FN, som fremmer fred gjennom utdanning, vitenskapelig samarbeid og kulturell forståelse. Organisasjonen opererer nå fra hovedkvarteret i Paris med 195 medlemsland.
I 1988 ble Benazir Bhutto valgt til statsminister i Pakistan, og ble den første kvinnen som ledet en muslimsk-majoritetsnasjon i moderne historie.
Værvarsel for Norge
Værvarsel for søndag 16. november og mandag 17. november 2025:
Oslo:
- Søndag 16. november: Lange perioder med sol. Høyeste temperatur: 4°C, laveste: -2°C.
- Mandag 17. november: Lysere perioder. Høyeste temperatur: 4°C, laveste: -2°C.
Bergen:
- Søndag 16. november: Skyet med regn. Høyeste temperatur: 10°C, laveste: 8°C.
- Mandag 17. november: Vindfullt; skyet om morgenen, deretter perioder med sol om ettermiddagen. Høyeste temperatur: 13°C, laveste: 3°C.
Trondheim:
- Søndag 16. november: Sterk vind som gradvis avtar; perioder med snø og regn om morgenen, med 1-3 cm snø, etterfulgt av spredte regn- eller snøbyger om ettermiddagen. Høyeste temperatur: 4°C, laveste: -1°C.
- Mandag 17. november: Skyet med snø, ytterligere 2-4 cm; frisk bris om ettermiddagen. Høyeste temperatur: 1°C, laveste: -2°C.
Tromsø:
- Søndag 16. november: Forventet vær: [Værdata ikke tilgjengelig].
- Mandag 17. november: Forventet vær: [Værdata ikke tilgjengelig].
Kristiansand:
- Søndag 16. november: For det meste sol. Høyeste temperatur: 8°C, laveste: 2°C.
- Mandag 17. november: Lange perioder med sol. Høyeste temperatur: 7°C, laveste: 1°C.
Stavanger:
- Søndag 16. november: En kortvarig regnbyge eller to om morgenen; ellers økende vind med perioder med sol. Høyeste temperatur: 7°C, laveste: 2°C.
- Mandag 17. november: Frisk bris om morgenen; tiltagende skydekke. Høyeste temperatur: 6°C, laveste: 2°C.
New York:
- Søndag 16. november: Forventet vær: [Værdata ikke tilgjengelig].
- Mandag 17. november: Forventet vær: [Værdata ikke tilgjengelig].
Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.