Den amerikanske regjeringsnedstengningen, som nå går inn i sin tredje uke, tok en dramatisk vending da en føderal dommer i San Francisco utstedte en hasteordre som stoppet Trump-administrasjonens masseoppsigelse av føderale ansatte. Kjennelsen var en betydelig seier for tusenvis av ansatte som sto overfor oppsigelse under den pågående budsjettkrisen som har lammet Washington siden begynnelsen av oktober.
Den midlertidige rettskjennelsen, innvilget etter argumenter fra to store føderale fagforeninger, hindrer administrasjonen i å gjennomføre ytterligere oppsigelser inntil saken har gått gjennom rettssystemet. Det hvite hus hadde advart om at antallet oppsagte arbeidere kunne overstige ti tusen, et prospekt som fikk fagforeninger som representerer utallige føderale ansatte til å søke umiddelbar rettslig inngripen. Juridiske eksperter bemerket den uvanlige naturen ved regjeringens rettsstrategi, ettersom administrasjonens advokater fokuserte sine argumenter på jurisdiksjonsspørsmål snarere enn å forsvare grunnlaget for oppsigelsene.
President Trump, som talte fra Det hvite hus, sto fast ved oppsigelsene og antydet at administrasjonen hadde oppnådd sitt mål om å sikre at bare ønsket personell forblir på den føderale lønningslisten. Presidenten kommenterte også nylige militære aksjoner, inkludert det siste amerikanske missilangrepet på en angivelig narkotikabåt utenfor kysten av Venezuela. Da han ble presset om muligheten for å utvide operasjonene til å inkludere landbaserte mål i Venezuela, indikerte Trump at slike angrep var under vurdering, og bemerket at marineoperasjoner effektivt hadde kontrollert maritim narkotikahandel.
Nedstengningens ringvirkninger fortsetter å spre seg over hele nasjonen. Flygeledere møtte på jobb uten lønn for første gang, noe som vekket bekymring for flysikkerhet og effektivitet. Transportation Security Administration står overfor lignende bemanningsutfordringer, noe som fører til økte forsinkelser på flyplasser over hele landet. I mellomtiden kunngjorde Pentagon at de ville flytte nesten åtte milliarder dollar fra forskningsbudsjetter for å sikre at militært personell mottar lønn, et trekk som signaliserer forventninger om at krisen kan fortsette i en lengre periode.
Utbetalinger fra Social Security og Supplemental Security Income fortsetter uavbrutt, noe som gir en viss lettelse for sårbare befolkningsgrupper. Imidlertid er mange føderale tjenester blitt redusert eller fullstendig suspendert. Nasjonalparker forblir stort sett utilgjengelige for turister, Smithsonian-museene har stengt dørene, og en rekke føderale låneprogrammer for boligkjøpere og småbedriftsoperatører har stoppet opp. Familier som er avhengige av Special Supplemental Nutrition Program for Women, Infants, and Children står overfor utsiktene til at fordelene går tom i løpet av dager.
Den politiske fastlåsningen sentrerer seg om kjente partipolitiske skillelinjer, der republikanere og demokrater utveksler anklager om hvem som bærer ansvaret for krisen. Representantenes hus-republikanere vedtok en midlertidig bevilgning i september som ville ha forlenget finansieringen på nåværende nivåer til slutten av november, men senatsdemokratene har nektet å fremme tiltaket uten å adressere sine politiske prioriteringer. Forhandlinger mellom partene skal ha stoppet opp, med demokratisk ledelse som beskriver Det hvite hus som å ha gått "radio silent" om potensielle kompromissløsninger. Veien videre er fortsatt usikker, selv om økende offentlig press til slutt kan tvinge begge sider til forhandlingsbordet.
Trump hevder India vil stoppe russiske oljekjøp i stor diplomatisk kunngjøring
President Donald Trump skapte overskrifter med sin påstand om at Indias statsminister Narendra Modi har forpliktet seg til å stoppe Indias kjøp av russisk olje, et trekk Trump karakteriserte som et betydelig skritt mot å isolere Moskva økonomisk og legge til rette for fred i Ukraina. Kunngjøringen kom under et arrangement i Det hvite hus der Trump roste Modi overstrømmende, samtidig som han kom med bemerkninger som observatører beskrev som ukonvensjonell diplomatisk kommentar.
Trumps ros av den indiske lederen inkluderte å kalle ham "en stor mann" og bemerke at "Modi elsker Trump", før han raskt la til en avklaring som mange fant merkelig. Den amerikanske presidenten uttalte at han ikke ønsket at noen skulle tolke ordet "kjærlighet" upassende, og uttrykte bekymring for potensielt å skade Modis politiske karriere med en slik karakteristikk. Kommentaren fremhevet Trumps ofte uortodokse tilnærming til internasjonal diplomati, som blandet ekte politiske diskusjoner med personlige sidespor som kan forvirre både allierte og motstandere.
Ifølge Trump erkjente Modi at selv om India ikke umiddelbart kan stoppe all russisk oljeimport på grunn av eksisterende kontrakter og logistiske kompleksiteter, ville prosessen med å gå bort fra russiske energikilder være fullført snart. Trump rammet inn denne forpliktelsen innenfor sin bredere strategi for å avslutte konflikten i Ukraina, og antydet at å redusere Russlands oljeinntekter ville skape økonomisk press som kunne bringe Moskva til forhandlingsbordet. Presidenten indikerte at hans neste mål ville være å overtale Kina til å redusere eller eliminere sine russiske energikjøp på lignende måte.
India har historisk sett opprettholdt en posisjon av strategisk autonomi i internasjonale anliggender, og balansert forholdet til flere globale makter nøye. Landet økte betydelig sine kjøp av russisk olje etter vestlige sanksjoner innført etter invasjonen av Ukraina i 2022, og utnyttet rabatterte priser samtidig som det hevdet at det trengte rimelig energi for å drive økonomisk utvikling og løfte millioner av borgere ut av fattigdom. Indias holdning har vært en kilde til friksjon med vestlige nasjoner som søker å maksimere økonomisk press på Russland.
Den indiske ambassaden i Washington svarte ikke umiddelbart på spørsmål om Modi faktisk hadde gitt en slik forpliktelse til Trump. New Delhi har tradisjonelt vært forsiktig med offentlige forpliktelser som kan begrense dets diplomatiske fleksibilitet eller virke å underordne indiske interesser til amerikanske utenrikspolitiske mål. Fraværet av bekreftelse fra indiske tjenestemenn reiste spørsmål om Trumps karakteristikk nøyaktig reflekterte innholdet i private diskusjoner eller representerte hans tolkning av mer nyanserte diplomatiske utvekslinger.
Trump beskrev India som et "utrolig land" samtidig som han bemerket sine observasjoner av indisk politisk ustabilitet gjennom årene, da statsministre raskt skiftet ut. Han kontrasterte dette historiske mønsteret med Modis vedvarende embetsperiode, og antydet at det demonstrerte den nåværende statsministerens politiske skarpsindighet og folkelige støtte. Bemerkningene kom midt i Trumps innsats for å styrke forholdet til sentrale globale ledere mens han forfølger ambisiøse utenrikspolitiske mål, inkludert å avslutte Ukraina-konflikten og omforme internasjonale handelsforhold.
Madagaskars militære tar makten etter at presidenten flykter midt i protester
Øynasjonen Madagaskar stupte inn i politisk uro da en elite militærenhet kunngjorde at den hadde tatt kontroll over regjeringen etter uker med massive protester og president Andry Rajoelinas flukt. Den dramatiske utviklingen utspant seg raskt, med nasjonalforsamlingen som stemte overveldende for å stille Rajoelina for riksrett før militæret grep inn for å oppløse de fleste politiske institusjoner og etablere overgangsstyre.
Krisen begynte i slutten av september da omfattende protester brøt ut over hele Madagaskar på grunn av kroniske strøm- og vannbrudd som har plaget hovedstaden Antananarivo og andre byer. Infrastrukturfeilene, som skjedde mot et bakteppe av endemisk korrupsjon, arbeidsledighet og skyhøye levekostnader, utløste spesielt intens sinne blant yngre madagassere, som utgjorde kjernen i protestbevegelsen. FN-estimater indikerer minst tjueto dødsfall og over hundre skader under urolighetene, selv om regjeringen har bestridt disse tapstallene.
CAPSAT-enheten, en elitekomponent av Madagaskars væpnede styrker basert i Soanierana-distriktet utenfor hovedstaden, spilte en avgjørende rolle i maktovergangen. Den 12. oktober sluttet CAPSAT-personell seg til demonstranter i gatene etter angivelig å ha mistet en soldat til gendarmeriets skyting. Enhetens sjef, oberst Michael Randrianirina, nektet å karakterisere hendelsene som et kupp, og insisterte på at de bare hadde besvart folkets krav om endring. CAPSAT kunngjorde utnevnelsen av general Demosthene Pikulas som ny militær stabssjef, et trekk som ble akseptert av regjeringstjenestemenn selv om administrasjonen vaklet.
Rajoelina, som først kom til makten i 2009 gjennom et tidligere mytteri, forsøkte å oppløse nasjonalforsamlingen før den kunne stille ham for riksrett, og utstedte et dekret fra et ukjent sted. Imidlertid fortsatte lovgiverne likevel, og stemte 130 mot én for å fjerne ham fra embetet. Kort tid etter flyktet Rajoelina landet, med rapporter som antyder fransk militærhjelp i hans avreise. Den tidligere presidentens dobbelt statsborgerskap med Frankrike hadde gjort ham til et mål for demonstranter som fordømte ham som en utenlandsk lakei.
Etter riksrettssaken ankom oberst Randrianirina presidentpalasset med soldater for å kunngjøre at militæret ville danne et overgangsråd sammensatt av offiserer fra både hæren og gendarmeriet. Obersten lovet å utnevne en sivil statsminister raskt og holde valg innen atten måneder til to år. De fleste politiske institusjoner, inkludert senatet, forfatningsdomstolen og valgkommisjonen, ble suspendert, selv om nasjonalforsamlingen fikk fortsette å fungere. Militæret kunngjorde også planer om å opprette spesialiserte rettsorganer for å håndtere korrupsjon og styringsfeil.
Det internasjonale samfunnet har ennå ikke reagert substansielt på krisen. Madagaskar, en nasjon med omtrent tre millioner mennesker kjent for sin unike biologiske mangfold, har opplevd tilbakevendende politisk ustabilitet gjennom hele sin postkoloniale historie. Rajoelinas administrasjon hadde møtt økende kritikk over styringsproblemer, med hans gjenvalg i 2023 bredt boikottet av opposisjonspartier som stilte spørsmål ved dets legitimitet. Militærets løfte om relativt raske valg representerer et forsøk på å etablere demokratisk legitimitet samtidig som den umiddelbare krisen som brakte demonstranter ut i gatene, håndteres.
Denne dagen i historien: 16. oktober
For tretti år siden i dag samlet mer enn én million afroamerikanske menn seg i Washington, D.C., for Million Man March. Demonstrasjonen den 16. oktober 1995 på National Mall, initiert av Nation of Islam-leder Louis Farrakhan, søkte å presentere et annet bilde av svarte menn, samtidig som den fremmet temaer som enhet, ansvar og selvhjelp. Marsjen utløste kontroverser om estimater for folkemengden, der arrangørene hevdet opptil to millioner deltakere, mens National Park Service estimerte fire hundre tusen. Uavhengige forskere estimerte til slutt omtrent
Værvarsel for Norge
Værvarsel for torsdag 16. oktober og fredag 17. oktober 2025:
Oslo:
- Torsdag 16. oktober: Sol med enkelte skyer. Maksimumstemperatur 12°C, minimumstemperatur 2°C.
- Fredag 17. oktober: Delvis skyet med perioder med sol. Maksimumstemperatur 10°C, minimumstemperatur 1°C.
Bergen:
- Torsdag 16. oktober: Sol med enkelte skyer. Maksimumstemperatur 16°C, minimumstemperatur 10°C.
- Fredag 17. oktober: Delvis skyet med perioder med sol. Maksimumstemperatur 15°C, minimumstemperatur 9°C.
Trondheim:
- Torsdag 16. oktober: Sterk vind som gradvis avtar; kjøligere med perioder med regn. Maksimumstemperatur 7°C, minimumstemperatur 3°C.
- Fredag 17. oktober: Delvis skyet med litt regn; frisk bris på ettermiddagen. Maksimumstemperatur 6°C, minimumstemperatur 3°C.
Tromsø:
- Torsdag 16. oktober: Delvis skyet med perioder med sol. Maksimumstemperatur 5°C, minimumstemperatur 0°C.
- Fredag 17. oktober: Delvis skyet med perioder med sol. Maksimumstemperatur 4°C, minimumstemperatur -1°C.
Kristiansand:
- Torsdag 16. oktober: Behagelig med solperioder. Maksimumstemperatur 17°C, minimumstemperatur 3°C.
- Fredag 17. oktober: Lange perioder med sol. Maksimumstemperatur 11°C, minimumstemperatur -2°C.
Stavanger:
- Torsdag 16. oktober: Frisk bris med solperioder. Maksimumstemperatur 13°C, minimumstemperatur 6°C.
- Fredag 17. oktober: Frisk bris om morgenen; ellers solgløtt. Maksimumstemperatur 10°C, minimumstemperatur 4°C.
New York:
- Onsdag 15. oktober: Frisk bris om morgenen; ellers delvis sol. Maksimumstemperatur 21°C, minimumstemperatur 10°C.
- Torsdag 16. oktober: Frisk bris og kjøligere med solgløtt. Maksimumstemperatur 17°C, minimumstemperatur 9°C.
Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.