Verdensledere samlet seg i den egyptiske feriebyen Sharm El Sheikh i dag for et avgjørende diplomatisk toppmøte. Målet er å befeste den skjøre våpenhvilen mellom Israel og Hamas og stake ut en kurs mot varig fred i Gazastripen. Den enestående samlingen, med USAs president Donald Trump og Egypts president Abdel Fattah el-Sisi som medformenn, samler over tjue stats- og regjeringssjefer i det mange observatører kaller et kritisk vendepunkt for stabiliteten i Midtøsten.
Toppmøtet følger avtalen av 9. oktober mellom Israel og Hamas om den første fasen av en omfattende fredsplan foreslått av Trump-administrasjonen. Denne innledende fasen, som trådte i kraft 10. oktober, etablerte en multilateral våpenhvile og la grunnlaget for løslatelsen av israelske gisler holdt i Gaza siden konflikten startet i oktober 2023. I henhold til avtalen skulle alle levende gisler løslates innen syttito timer etter at israelske styrker hadde fullført tilbaketrekningen til avtalte utplasseringslinjer, en prosess som ble avsluttet klokken 12 lokal tid 10. oktober.
Samlingen i Sharm El Sheikh ekskluderer bemerkelsesverdig nok direkte representanter fra Israel og Hamas selv, og fokuserer i stedet på avtalens garantistnasjoner: USA, Egypt, Qatar og Tyrkia. President Mahmoud Abbas fra Den palestinske selvstyremyndigheten sikret seg en invitasjon etter å ha lobbet egyptiske tjenestemenn, selv om hans deltakelse understreker det komplekse politiske landskapet rundt Gazas fremtidige styresett.
Blant de fremtredende deltakerne er Storbritannias statsminister Keir Starmer, Frankrikes president Emmanuel Macron, Tysklands kansler Friedrich Merz, Italias statsminister Giorgia Meloni, Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Jordans kong Abdullah II. Bredden i representasjonen fra Europa, Midtøsten og Asia gjenspeiler det internasjonale samfunnets erkjennelse av at stabilitet i Gaza har implikasjoner langt utover regionens grenser.
Toppmøtets erklærte formål er å bli enige om brede prinsipper for den andre fasen av fredsavtalen, som fortsatt er omstridt. Denne fasen ser for seg permanent avvæpning av Hamas, etablering av en apolitisk teknokratisk regjering overvåket av et internasjonalt "Fredsråd", og utplassering av en internasjonal stabiliseringsstyrke for å opprettholde sikkerheten. Hamas-tjenestemenn har imidlertid allerede indikert at avvæpning er utelukket, noe som legger grunnlaget for vanskelige forhandlinger fremover.
Før han ankom Egypt, talte president Trump i Israels Knesset denne morgenen, og timingen av talen falt sammen med den forventede tilbakekomsten av de israelske gislene. Hans administrasjon har fremstilt fredsinitiativet som en betydelig utenrikspolitisk prestasjon, med seniorrådgiver Masoud Boulos som beskriver den eventuelle fredsavtalen som en døråpner for stabilitet og sikkerhet i hele Midtøsten.
Egypts sentrale rolle i å megle våpenhvilen og være vertskap for toppmøtet forsterker landets tradisjonelle posisjon som mekler i israelsk-palestinske konflikter. President el-Sisi, som utvidet invitasjonen til Trump mens han deltok på en eksamensseremoni ved et politiakademi, har posisjonert Sharm El Sheikh som en bro for fred og et senter for dialog mellom folk. Byen, som har vært vertskap for en rekke internasjonale konferanser, fungerer som et symbolsk sted for det arrangørene håper vil bli et historisk vendepunkt i en av verdens mest uløselige konflikter.
Amerikansk regjeringsnedstengning går inn i andre uke midt i enestående usikkerhet
Den amerikanske føderale regjeringsnedstengningen som begynte 1. oktober fortsetter uten en klar løsning i sikte, og markerer den syvende sammenhengende dagen med forstyrrede tjenester og etterlater hundretusenvis av føderale ansatte uten lønn. I motsetning til tidligere nedstengninger som vanligvis ble løst innen dager gjennom tverrpolitisk kompromiss, har denne nedstengningen fått en annen karakter, der Trump-administrasjonen signaliserer potensielle langsiktige endringer i den føderale arbeidsstyrken snarere enn en enkel fortsettelse av finansieringen.
Nedstengningen skjedde da Kongressen ikke klarte å komme til enighet om fortsettelse av bevilgninger før starten av det nye finansåret. Tradisjonelt har slike fastlåste situasjoner blitt løst relativt raskt, med permitterte arbeidere som til slutt mottar etterbetaling når normal drift gjenopptas. President Trump har imidlertid antydet at noen av de rundt syv hundre og femti tusen føderale ansatte som for tiden er permittert, kanskje ikke vil motta etterbetaling når regjeringen gjenåpnes, og har beskrevet nedstengningen som en mulighet til å rydde ut det han kalte "dødt tre" fra føderale etater.
Essensielle føderale ansatte, inkludert flygeledere og Transportation Security Administration-offiserer, fortsetter å møte på jobb uten kompensasjon. Federal Aviation Administration har advart om bemanningsmangel ved store knutepunkter, inkludert Newark, Houston, Chicago og Las Vegas, da noen flygeledere har meldt seg syke under nedstengningen. Mens TSA-offiserer forblir i tjeneste og pass-tjenester fortsetter å operere, rådes reisende til å utvise ekstra tålmodighet da støttepersonell er permittert.
Social Security Administration har forsikret mottakere om at utbetalinger vil fortsette uten avbrudd, og utbetalinger av Supplemental Security Income går som planlagt. Imidlertid tilbyr byråets lokale kontorer kun reduserte tjenester, med fokus på kritiske funksjoner som søknader om ytelser, anker, adresseendringer og dødsfallsmeldinger. Ikke-essensielle tjenester, inkludert utstedelse av bevis på ytelsesbrev og korrigering av inntektsoppføringer, forblir suspendert til regjeringen gjenåpnes fullt ut.
Føderale domstoler, som opererer med en annen finansieringsmekanisme, planla opprinnelig å holde åpent ved hjelp av tilgjengelige reserver, selv om prognosene antydet at finansieringen ville være oppbrukt innen 3. oktober. Smithsonian Institution kunngjorde at alle museer ville fortsette å operere til finansieringen tok slutt, sannsynligvis til minst 6. oktober, noe som gjorde turister i Washington usikre på tilgangen til nasjonale landemerker og kulturinstitusjoner.
Nedstengningens bredere implikasjoner strekker seg utover umiddelbare tjenesteforstyrrelser. Trump-administrasjonen, i samarbeid med Office of Management and Budget, har angivelig identifisert visse etater de anser som kandidater for eliminering. Denne strategiske tilnærmingen til nedstengningen representerer et avvik fra tidligere praksis og har reist bekymringer blant karrierebyråkrater om fremtiden for føderal sysselsettingsstabilitet.
Demokratene i Kongressen har uttrykt vilje til å forhandle om en tverrpolitisk fortsettelse av regjeringsfinansieringen, men har nektet å godta bestemmelser som ville kutte helsetjenester eller tillate utløpet av kritiske Affordable Care Act-skattefradrag som skal utløpe ved utgangen av 2025. Disse fradragene, som hjelper millioner av amerikanere med å ha råd til helseforsikringsdekning, har blitt et sentralt stridspunkt i nedstengningsforhandlingene, der demokratene hevder at å la dem utløpe ville tvinge familier i Arizona og andre steder i landet til å betale hundrevis eller tusenvis av dollar mer av egen lomme for dekning.
I en uvanlig juridisk utvikling har en Trump-utnevnt føderal dommer i Oregon to ganger blokkert presidenten fra å sende nasjonalgardetropper til Portland, og uttalt at påstander om uro i byen var "uten forankring i fakta". Kjennelsen fremhever det komplekse samspillet mellom utøvende myndighet under en nedstengning og rettslig tilsyn med føderale handlinger.
Grensevold eskalerer mellom Afghanistan og Pakistan
En farlig militær konfrontasjon mellom Afghanistans Taliban-regjering og pakistanske væpnede styrker har raskt eskalert langs den omstridte Durand-linjen, og truer med å destabilisere en allerede ustabil region. Konflikten brøt ut etter pakistanske luftangrep 9. oktober som rammet steder i Kabul, Khost, Jalalabad og Paktika. Pakistan hevder at operasjonene var rettet mot Tehreek-i-Taliban Pakistan-leder Noor Wali Mehsud, som angivelig unnslapp angrepet.
De pakistanske angrepene, som fant sted rundt kl. 21.50 lokal tid i Kabuls østlige sektorer nær Abdul Haq-plassen, utløste umiddelbar gjengjeldelse fra afghanske Taliban-styrker. 11. oktober forsterket Afghanistan sine grenseposisjoner og lanserte koordinerte angrep på flere pakistanske militærposter. Ifølge Taliban-talsmann Zabihullah Mujahid ble over tjue afghanske soldater drept i de første trefningene, mens afghanske styrker hevdet å ha drept femtiåtte pakistanske soldater i gjengjeldelsesangrep.
Pakistanske statlige medier har svart med påstander om at pakistanske væpnede styrker erobret nitten afghanske grenseposter, med Taliban-krigere enten drept, flyktet eller overgitt seg i Kurram-provinsen. Uavhengig verifisering av tapstall forblir vanskelig, men omfanget av konfrontasjonen representerer en av de mest alvorlige militære sammenstøtene mellom de to naboene de siste årene.
De underliggende spenningene stammer fra Pakistans langvarige anklager om at den afghanske Taliban-regjeringen har tillatt Tehreek-i-Taliban Pakistan, en utbrytergruppe, å bruke afghansk territorium som et trygt tilholdssted for å planlegge og utføre grenseoverskridende angrep. Pakistan har gjentatte ganger delt etterretning om det de kaller "Fitna-e-Khawarij"-terroristelementer som opererer fra afghansk jord, men afghanske tjenestemenn har avvist disse bekymringene og hevdet at terrorisme er Pakistans interne problem.
Det diplomatiske etterspillet har vært raskt og skarpt. Pakistans statsminister Shehbaz Sharif lovet en sterk gjengjeldelse mot afghanske sammenstøt med pakistanske styrker, med innenriksminister Mohsin Naqvi som refererte til Pakistans nylige konflikt med India da han uttalte at Afghanistan ville få et passende svar "som India". Feltmarskalk Asim Munir, Pakistans forsvarssjef, besøkte den afghanske grensen for personlig å inspisere frontlinjeposisjoner.
I en interessant diplomatisk vending var Afghanistans utenriksminister Amir Khan Muttaqi i New Delhi for samtaler med Indias utenriksminister S. Jaishankar da eskaleringen fant sted. Under en pressekonferanse i den indiske hovedstaden kunngjorde Muttaqi at afghanske styrker hadde satt sine operasjoner på pause foreløpig, selv om den midlertidige karakteren av denne opphøret antyder at konflikten raskt kan blusse opp igjen.
Volden kommer midt i allerede anstrengte forhold mellom de to islamske naboene. Pakistan har igangsatt et kontroversielt program for å repatriere uautoriserte afghanske statsborgere som bor innenfor landets grenser, en politikk som berører millioner som har søkt tilflukt i Pakistan over fire tiår med konflikt i Afghanistan. Afghanske tjenestemenn ser på denne repatrieringsinnsatsen med mistenksomhet, mens Pakistan hevder at det har suveren rett til å regulere tilstedeværelsen av
Værvarsel for Norge
Værvarsel for mandag 13. oktober og tirsdag 14. oktober 2025:
Oslo:
- Mandag 13. oktober: Delvis skyet med perioder med sol gjennom høye skyer. Høyeste temperatur: 12°C, laveste temperatur: 8°C.
- Tirsdag 14. oktober: Sol med enkelte skybrudd. Høyeste temperatur: 16°C, laveste temperatur: 7°C.
Bergen:
- Mandag 13. oktober: Varmere med solgløtt. Høyeste temperatur: 29°C, laveste temperatur: 16°C.
- Tirsdag 14. oktober: Svært varmt med solgløtt. Høyeste temperatur: 31°C, laveste temperatur: 17°C.
Trondheim:
- Mandag 13. oktober: Sterk vind utvikler seg; regn og yr. Høyeste temperatur: 11°C, laveste temperatur: 10°C.
- Tirsdag 14. oktober: Frisk bris med regn og yr. Høyeste temperatur: 11°C, laveste temperatur: 8°C.
Tromsø:
- Mandag 13. oktober: Delvis skyet. Høyeste temperatur: 13°C, laveste temperatur: 11°C.
- Tirsdag 14. oktober: Skyet med mulighet for regn. Høyeste temperatur: 12°C, laveste temperatur: 10°C.
Kristiansand:
- Mandag 13. oktober: Behagelig med solgløtt. Høyeste temperatur: 17°C, laveste temperatur: 6°C.
- Tirsdag 14. oktober: Behagelig med lange solperioder. Høyeste temperatur: 17°C, laveste temperatur: 6°C.
Stavanger:
- Mandag 13. oktober: Lavt skydekke. Høyeste temperatur: 13°C, laveste temperatur: 10°C.
- Tirsdag 14. oktober: Solperioder. Høyeste temperatur: 15°C, laveste temperatur: 10°C.
New York:
- Mandag 13. oktober: Noe regn og vind fra tropisk regnstorm; regn og vind kan føre til flom og strømbrudd. Høyeste temperatur: 16°C, laveste temperatur: 14°C.
Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.