Verden fulgte med forsiktig optimisme lørdag da den første fasen av en historisk våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas gikk inn i sin kritiske implementeringsfase. Tusenvis samlet seg på Tel Avivs Gisselplass i det arrangørene kalte det største møtet til dags dato, med anslagsvis en halv million mennesker som feiret den nylig signerte fredsavtalen meglet av president Donald Trump.
Atmosfæren markerte en sterk kontrast til sorgen og sinnet som hadde preget ukentlige samlinger på plassen de siste to årene. Familier til gisler, inkludert en kanadisk mor og datter som reiste fra Montreal spesielt for anledningen, uttrykte håp om at et mareritt som hadde vart i over 730 dager, endelig kunne være over.
Under avtalen signert i Sharm el-Sheikh, Egypt, begynte israelske styrker å trekke seg tilbake fra utpekte posisjoner i Gaza, med tilbaketrekningen fullført innen fredag kl. 12.00 lokal tid. Våpenhvilen trådte formelt i kraft på dette tidspunktet, og innledet et syttito timers vindu der Hamas må frigi de gjenværende gislene. Amerikanske tjenestemenn indikerte at gisselløslatelsene ville starte mandag, og at alle levende fanger forventes å returnere innenfor den tre dager lange tidsrammen.
Av de 251 personene som opprinnelig ble tatt til fange 7. oktober under Hamas' angrep, er 48 fortsatt i Gaza. Etterretningsvurderinger tyder på at 20 fortsatt er i live. Blant dem er Hagai Angress, hvis familie har holdt en våkenatt gjennom hele prøvelsen. Bildene av disse gislene har blitt allestedsnærværende over hele Israel, hengt opp på bygninger, reklametavler og offentlige steder som konstante påminnelser om den uløste krisen.
Fredsplanen, som president Trump har kalt enestående i omfang, strekker seg langt utover umiddelbare fangeutvekslinger. Den ser for seg fullstendig demilitarisering av Gaza, tilbaketrekning av israelske militærstyrker til buffersoner langs territoriets grenser, og eventuell utplassering av internasjonale fredsbevarende styrker. Overgangsstyring ville bli overført til palestinske teknokrater som opererer under internasjonalt tilsyn, med massive gjenoppbyggingsarbeider som skal følge.
Imidlertid gjenstår betydelige hindringer. Hamas-tjenestemenn har offentlig uttalt at nedrustning under Trumps rammeverk er "ikke-forhandlingsbart" og kunngjorde at de ikke ville delta i mandagens formelle signeringsseremoni i Egypt, der Trump, Egypts president Abdel Fattah al-Sisi og andre regionale ledere forventes å delta. En Hamas-talsperson erklærte at enhver foreslått våpenoverlevering er utelukket, noe som reiser tvil om hvorvidt det bredere fredsrammeverket kan overleve utover sin innledende fase.
I mellomtiden begynte titusenvis av fordrevne palestinere den grufulle reisen tilbake til det som er igjen av hjemmene deres. Videoopptak viste lange rekker av innbyggere som gikk gjennom ødelagte nabolag, og lette gjennom ruiner etter gjenstander som kunne reddes. Menneskelige kostnader av den to år lange konflikten har vært svimlende, med mer enn 67 000 tapte liv og hele samfunn redusert til ruiner.
Amerikanske tropper har ankommet Israel for å støtte våpenhvileovervåking, med Pentagon som etablerer et felles kontrollsenter under ledelse av Brad Cooper, sjef for U.S. Central Command. Militærnærværet understreker Washingtons forpliktelse til å sikre overholdelse av avtalens vilkår, selv om kritikere stiller spørsmål ved om eksterne styrker kan opprettholde fred hvis underliggende politiske tvister forblir uløste.
Internasjonal reaksjon har vært forsiktig støttende, med europeiske og arabiske nasjoner som uttrykker håp samtidig som de understreker behovet for at alle parter overholder sine forpliktelser. Skjørheten i tidligere våpenhvileforsøk henger tungt i diplomatiske beregninger. To tidligere våpenhviler kollapset – en i november 2023 etter bare en uke, og en annen i mars 2025 da Israel gjenopptok sin offensiv i Gaza. Det internasjonale samfunnet håper at kombinasjonen av amerikansk diplomatisk press, regional støtte og utmattelse blant stridende parter kan gjøre dette forsøket mer varig.
Handelskrig eskalerer idet Trump truer med enestående Kina-tariffer
President Trump intensiverte den økonomiske konfrontasjonen med Beijing fredag, og kunngjorde planer om å innføre en ytterligere 100 prosent toll på all kinesisk import, noe som potensielt kan presse de totale tollsatsene til nivåer som ikke er sett siden toppen av handelsspenningene i april. Den dramatiske eskaleringen kom som svar på Kinas nye eksportkontroller på sjeldne jordarter, mineraler som er avgjørende for produksjon av alt fra smarttelefoner til avanserte våpensystemer.
Den kinesiske regjeringen kunngjorde torsdag at utenlandske selskaper ville kreve spesiell godkjenning for å sende sjeldne jordartsmineraler til utlandet, med ytterligere tillatelseskrav for teknologier som brukes i gruvedrift, smelting og resirkulering av disse materialene. Beijing indikerte også at eksportforespørsler for produkter beregnet for militære applikasjoner automatisk ville bli avvist. Disse elementene er essensielle komponenter i elektronikk, databrikker, lasere, jetmotorer og en rekke andre teknologier som ligger til grunn for moderne industrielle økonomier.
Trump karakteriserte Kinas trekk som "sjokkerende", "ut av det blå" og bevis på at Beijing "blir veldig fiendtlig." I et innlegg på sosiale medier erklærte presidenten at Kina holdt verden "fanget" gjennom sin dominerende posisjon innen produksjon og prosessering av sjeldne jordarter. De truede tollene ville tre i kraft 1. november eller potensielt tidligere, avhengig av ytterligere handlinger fra Kina. Trump indikerte også at USA ville svare med egne eksportkontroller på "all kritisk programvare" produsert av amerikanske firmaer.
Tidspunktet viste seg å være spesielt ustabilt da Trump skulle møte den kinesiske presidenten Xi Jinping senere denne måneden under en tur til Sør-Korea. Presidenten antydet på sosiale medier at "det virker ikke å være noen grunn" til at møtet skulle fortsette, selv om han senere trakk tilbake den uttalelsen under en opptreden i Det ovale kontor. "Jeg vet ikke om vi kommer til å ha det," sa Trump til journalister. "Jeg kommer til å være der uansett, så jeg antar at vi kanskje får det."
Kinesiske tjenestemenn svarte kraftig på Trumps trusler. En ikke navngitt talsperson fra handelsdepartementet anklaget Washington for "dobbeltmoral" og hevdet at USA har "eskalert økonomiske tiltak mot Kina siden september." Uttalelsen fortsatte: "Disse handlingene har alvorlig skadet Kinas interesser og alvorlig undergravd atmosfæren i de økonomiske og handelsmessige samtalene mellom de to sidene. Å true med høye tollsatser ved hver anledning er ikke den rette tilnærmingen til å engasjere seg med Kina."
Eskaleringen har betydelige implikasjoner for den globale økonomien. Kina dominerer produksjonen av sjeldne jordarter, og kontrollerer omtrent 70 prosent av den globale gruvedriften og over 90 prosent av prosesseringskapasiteten. Enhver vedvarende forstyrrelse av disse forsyningskjedene kan påvirke industrier som spenner fra bilproduksjon til produksjon av fornybar energi til forsvarsentreprenører. Amerikanske og europeiske selskaper har jobbet med å utvikle alternative kilder og redusere avhengigheten av kinesiske forsyninger, men disse innsatsene er fortsatt år unna å gi meningsfulle alternativer i stor skala.
Finansmarkedene reagerte nervøst på kunngjøringene, med teknologiske aksjer spesielt volatile gitt deres eksponering mot både kinesisk produksjon og sjeldne jordartsråvarer. Prisene på landbruksvarer svingte også da handelsmenn vurderte potensielle kinesiske gjengjeldelser mot amerikanske landbruksprodukter, et hyppig mål i tidligere handelskonflikter. Finansminister Scott Bessent forsøkte å berolige markedene, men erkjente at situasjonen forble flytende og ville kreve nøye overvåking de kommende dagene.
Konfrontasjonen finner sted mot et bakteppe av bredere USA-Kina-spenninger som spenner over teknologiutveksling, militære aktiviteter i Sør-Kinahavet, Taiwans status og menneskerettighetsbekymringer. Handelsforhandlinger har gått ujevnt gjennom 2025, med begge sider som hevder at den andre har unnlatt å overholde forpliktelser eller engasjere seg i god tro. Tvisten om sjeldne jordarter legger et nytt lag med kompleksitet til et allerede anstrengt forhold mellom verdens to største økonomier.
To jordskjelv herjer sørlige Filippinene
Den sørlige filippinske øya Mindanao opplevde en seismisk katastrofe fredag da to kraftige jordskjelv rammet innen timer fra hverandre, utløste hundrevis av etterskjelv og etterlot omfattende ødeleggelser over Davao Oriental-provinsen. Det første skjelvet, som målte 7,4 i styrke, rammet utenfor kysten i morgentimene. Før lokalsamfunnene kunne vurdere skadene, rammet et annet skjelv som målte 6,8 i styrke om kvelden, begge med opprinnelse langs Filippinergraven.
Innen lørdag kveld hadde statlige seismologer registrert 824 etterskjelv innen 24 timer etter den første hendelsen. Det sterkeste nådde 5,8 i styrke, med seks andre som oversteg 5,0. Den vedvarende seismiske aktiviteten tvang myndighetene til å opprettholde evakueringsordrer og holdt kystsamfunn i beredskap for potensielle tsunamier, selv om betydelig bølgeaktivitet ikke materialiserte seg.
Dødstallet nådde ni, med hundrevis skadet. I gullgruvebyen Gumayan i Pantukan, Davao de Oro, begravde et jordskred arbeidere, drepte tre og skadet ti andre. Tre ytterligere dødsfall skjedde i Mati, inkludert to fra hjerteinfarkt og en annen drept av en kollapsende vegg. Enkeltstående dødsfall ble rapportert i Lupon, Tarragona og Davao City. Mer enn 500 mennesker fikk skader i Davao Oriental alene.
Infrastrukturskader viste seg å være omfattende. Utdanningsdepartementet rapporterte at omtrent 12 400 skoler over Mindanao og deler av Visayas ble berørt, med nesten 600 som suspenderte undervisningen. Tjenestemenn dokumenterte 1 419 skadede klasserom og 376 ødelagte. National Grid Corporation rapporterte at fire overføringslinjer og tre kraftverk gikk offline etter jordskjelvene, og etterlot titusenvis uten strøm. Minst ti transformatorstasjoner sviktet også, noe som forårsaket kaskaderende strømbrudd over hele regionen.
National Disaster Risk Reduction Management Council telte mer enn 106 000 berørte personer, med nesten 11 500 fordrevne som søkte ly i tolv evakueringssentre. I hele Davao- og Caraga-regionene kollapset 225 hjem fullstendig mens 472 andre fikk skader. Sosialdepartementet forberedte nødforsyninger inkludert matpakker, vannkanner, modulære t
Værvarsel for Norge
Værvarsel for Norge søndag 12. oktober og mandag 13. oktober 2025:
Oslo:
- Søndag 12. oktober: Sol gjennom høye skyer, høyeste temperatur 14°C, laveste 4°C.
- Mandag 13. oktober: Skyet, høyeste temperatur 10°C, laveste 7°C.
Bergen:
- Søndag 12. oktober: En tordenskyll om morgenen; ellers perioder med sol, høyeste temperatur 25°C, laveste 14°C.
- Mandag 13. oktober: Solgløtt, høyeste temperatur 29°C, laveste 15°C.
Trondheim:
- Søndag 12. oktober: Vekslende skydekke med litt regn; vindene avtar gradvis, høyeste temperatur 9°C, laveste 6°C.
- Mandag 13. oktober: Regn og yr; frisk bris på ettermiddagen, høyeste temperatur 12°C, laveste 9°C.
Tromsø:
- Søndag 12. oktober: Delvis skyet, høyeste temperatur 9°C, laveste 3°C.
- Mandag 13. oktober: Skyet med mulighet for snø over 700–800 meter, høyeste temperatur 8°C, laveste 2°C.
Kristiansand:
- Søndag 12. oktober: Vekslende skydekke, høyeste temperatur 18°C, laveste 5°C.
- Mandag 13. oktober: Vekslende skydekke, høyeste temperatur 17°C, laveste 5°C.
Stavanger:
- Søndag 12. oktober: Noe sol, deretter skyet, høyeste temperatur 14°C, laveste 8°C.
- Mandag 13. oktober: Lavt skydekke, høyeste temperatur 13°C, laveste 9°C.
New York:
- Søndag 12. oktober: Noe regn og vind fra tropisk regnstorm; flomfare i områder med dårlig drenering; sterkere vind og verre flom ved strendene, høyeste temperatur 18°C, laveste 15°C.
- Mandag 13. oktober: Skyet, høyeste temperatur 17°C, laveste 14°C.
Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.