Etter mer enn to år med ødeleggende konflikt trådte en skjør våpenhvile mellom Israel og Hamas i kraft klokken 12 lokal tid den 10. oktober. Dette markerer det mange håper vil være begynnelsen på slutten av en av regionens mest brutale kriger i nyere tid. Avtalen, forhandlet frem med betydelig involvering fra Trump-administrasjonen, representerer den første fasen av en fredsplan i flere trinn som kan omforme Midtøsten.
Titusenvis av fordrevne palestinere begynte å strømme nordover fra midlertidige tilfluktssteder i Sør-Gaza umiddelbart etter at den israelske militæret kunngjorde våpenhvilen. Familier lastet det de kunne bære av eiendeler på vogner, lastebiler og til og med esler mens de tok seg tilbake til Gaza by og andre nordlige samfunn. Mange kom tilbake for å finne hjemmene sine redusert til ruiner, men muligheten til å vende tilbake brakte frem tårer av både glede og sorg.
Våpenhvileavtalen inkluderer bestemmelser for løslatelse av gisler holdt av Hamas siden angrepene for to år siden. Omtrent førtiåtte gisler er fortsatt i Gaza, og tjue antas å fortsatt være i live. President Trump kunngjorde at han forventer at gisler begynner å vende tilbake så tidlig som mandag eller tirsdag under vilkårene i avtalen. I bytte har Israel gått med på å løslate palestinske fanger og trekke tilbake tropper til avtalte linjer.
USAs involvering i fredsprosessen har nådd enestående nivåer. Pentagon kunngjorde at de ville utplassere omtrent to hundre og femti militært personell til Gaza for sivil-militær koordinering og for å bidra til å verifisere overholdelse av våpenhvilevilkårene. Dette markerer første gang amerikanske tropper vil ha «boots on the ground» i Gaza i denne kapasiteten, noe som understreker Washingtons forpliktelse til å sikre at avtalen holder.
Veien til dette øyeblikket har vært lang og full av diplomatiske hindringer. Begge sider har anklaget hverandre for å hindre tidligere fredsinnsats gjennom hele konflikten. Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde blitt anklaget for å blokkere tidligere forslag, mens Hamas på lignende måte ble beskyldt av amerikanske tjenestemenn. Imidlertid ser president Trumps personlige involvering, inkludert arbeidet til spesialutsending Steve Witkoff og presidentens svigersønn Jared Kushner, ut til å ha brutt gjennom dødvannet.
Den humanitære krisen i Gaza har vært svimlende. Mer enn to millioner mennesker er fordrevet, med hele nabolag ødelagt av kampene. Internasjonale observatører bemerker at mange tilbakevendende palestinere vil finne ingenting annet enn hauger med ruiner der hjemmene deres en gang sto. FN har kunngjort at de vil begynne å levere humanitær hjelp søndag, selv om omfanget av gjenoppbyggingen som trengs er nesten ufattelig.
Under vilkårene i avtalen vil den andre fasen innebære at Hamas løslater alle gjenværende mannlige gisler, både sivile og soldater, i bytte mot ytterligere palestinske fanger. Denne fasen er betinget av at begge parter blir enige om en "bærekraftig ro" og fullstendig tilbaketrekning av israelske styrker fra Gaza. En tredje fase vil ta for seg tilbakeføring av levninger av avdøde fanger og opphevelse av blokaden av Gaza, selv om Israel insisterer på at Hamas ikke må få lov til å gjenoppbygge sine militære kapasiteter.
Feiringer brøt ut over hele Midtøsten da nyheten om våpenhvilen spredte seg, selv om israelere forble forsiktig håpefulle, og holdt pusten for trygg retur av kjære som ble tatt under angrepene. De kommende dagene vil vise seg å være avgjørende for å avgjøre om denne våpenhvilen kan utvikle seg til en varig fred eller vil kollapse som så mange forsøk før den.
Amerikansk regjeringsnedstengning går inn i andre uke idet masseoppsigelser begynner
Den amerikanske føderale regjeringsnedstengningen gikk inn i sin tiende dag den 10. oktober, uten noen løsning i sikte og Trump-administrasjonen begynte å gjøre alvor av trusler om å permanent sparke føderale ansatte. Det som begynte som en finansieringsstrid den 1. oktober har utviklet seg til en konstitusjonell krise som truer funksjonen til den amerikanske regjeringen og levebrødet til nesten halvannen million ansatte.
Omtrent åtte hundre tusen føderale ansatte er permittert, mens ytterligere syv hundre tusen fortsetter å jobbe uten lønn. Viktige tjenester, inkludert Medicare, Medicaid og Transportation Security Administration, er fortsatt i drift, men en rekke byråer står overfor delvis eller fullstendig suspensjon av driften. National Institutes of Health, Centers for Disease Control and Prevention og WIC-ernæringsprogrammet er blant dem som er betydelig påvirket av nedstengningen.
I en enestående eskalering kunngjorde president Trump under et kabinettmøte at han permanent ville kutte programmer godkjent av Kongressen under nedstengningen, spesifikt rettet mot det han kalte "demokratiske programmer". Dette truer milliarder av dollar i klima- og infrastrukturfinansiering som er tildelt demokratisk-orienterte stater. Det hvite hus har også antydet at permitterte føderale ansatte kanskje ikke vil motta etterbetaling, til tross for Government Employee Fair Treatment Act av 2019 som sikrer slike utbetalinger etter tidligere nedstengninger.
Det dukket opp rapporter om at Utdanningsdepartementet angivelig hadde manipulert fraværssvar fra permitterte upartiske ansatte uten deres samtykke, og endret standard nedstengningsmeldinger til meldinger som skyldte på demokratene for dødvannet. Ansatte som snakket med journalister hevdet at dette ville utgjøre et brudd på Hatch Act, som forbyr føderale ansatte å engasjere seg i politisk aktivitet mens de er i tjeneste.
Nedstengningen stammer fra partipolitiske uenigheter om føderale utgiftsnivåer, kutt i utenlandsk bistand og helseforsikringssubsidier. Senatforhandlingene har så langt ikke ført til noe gjennombrudd, og både republikanske og demokratiske senatorer beskriver foreløpige diskusjoner som "produktive", men klarer ikke å komme til enighet. Speaker Johnson forlenget Representanthusets pause med en uke til, noe som forsinket edsavleggelsen av nyvalgte representanter og effektivt forhindret en umiddelbar lovgivende løsning.
Virkningen strekker seg langt utover Washington. Føderale ansatte over hele landet sliter med å få endene til å møtes uten lønnsslipper, og mange står overfor utsiktene til å ikke kunne betale boliglån, husleie og andre essensielle utgifter. Partnerskapet for offentlig tjeneste anslår at permitteringsprosentene varierer dramatisk etter byrå, med General Services Administration som permitterer nittiåtte prosent av arbeidsstyrken og Environmental Protection Agency som permitterer åttiåtte prosent.
Dette markerer den ellevte regjeringsnedstengningen i moderne amerikansk historie og den tredje under president Trump. Den lengste tidligere nedstengningen varte i trettifire dager i perioden 2018-2019, også under Trumps første administrasjon, på grunn av uenigheter om finansiering av en grensemur. Mens denne nedstengningen fortsetter uten en klar vei til løsning, øker bekymringene for dens langsiktige effekter på regjeringens drift, ansattes moral og USAs anseelse på verdensscenen.
India gjenoppretter full ambassade i Kabul, fordyper engasjementet med Taliban-ledet Afghanistan
I en betydelig diplomatisk utvikling som fikk lite oppmerksomhet i vestlige medier, kunngjorde India den 10. oktober at de ville oppgradere sin tekniske misjon i Kabul til en fullverdig ambassade, noe som markerer det tydeligste signalet hittil om New Delhis intensjon om å fordype engasjementet med Afghanistan under Taliban-administrasjonen. Kunngjøringen kom under et møte mellom Indias utenriksminister S. Jaishankar og Afghanistans fungerende utenriksminister Amir Khan Muttaqi i New Delhi.
Gjenopprettelsen av Indias ambassade representerer et nøye kalibrert diplomatisk trekk. Etter Talibans tilbakekomst til makten i 2021 stengte de fleste vestlige nasjoner sine ambassader eller reduserte sin tilstedeværelse i Kabul betydelig. India hadde kun opprettholdt en teknisk misjon, noe som begrenset formelt diplomatisk engasjement samtidig som humanitært og utviklingsarbeid fortsatte. Beslutningen om å gjenopprette full ambassadestatus signaliserer Indias pragmatiske tilnærming til regional stabilitet og dets besluttsomhet om å opprettholde innflytelse i Afghanistan til tross for ideologiske forskjeller med Taliban-regjeringen.
Sikkerhetsbekymringer dominerte de bilaterale diskusjonene. Minister Jaishankar understreket den "delte trusselen om grenseoverskridende terrorisme" som begge nasjoner står overfor, og satte pris på Kabuls "følsomhet overfor Indias sikkerhetsbekymringer". Han bemerket spesifikt Talibans solidaritet med India etter et nylig terrorangrep i Pahalgam, noe som understreker det komplekse sikkerhetssamarbeidet som vokser frem mellom de to landene. Taliban-delegasjonen lovet på sin side at Afghanistans territorium ikke ville bli brukt til å true noen annen nasjon og understreket deres kamp mot ekstremistiske grupper.
Indias engasjement med Afghanistan strekker seg langt utover sikkerhetsspørsmål. New Delhi kunngjorde seks nye utviklingsprosjekter og bekreftet sin forpliktelse til å opprettholde og fullføre eksisterende infrastrukturinitiativer bygget i tidligere tiår med samarbeid. Dette inkluderer å tilby MR- og CT-skannemaskiner til afghanske sykehus, levere vaksiner og kreftmedisiner, og donere tjue ambulanser. Fem ambulanser ble overlevert under selve møtet.
Den humanitære dimensjonen av Indias tilnærming var tydelig i diskusjoner om afghanske flyktninger som er blitt tvangsrepatriiert fra naboland. India tilbød å hjelpe til med å bygge boliger for disse tilbakevendte og gi materiell hjelp til å gjenoppbygge livene deres, og adressere en av regionens mest presserende humanitære utfordringer.
Handel og tilkobling var fremtredende i samtalene, og begge sider ønsket velkommen gjenopptakelsen av ytterligere flyvninger mellom Kabul og New Delhi. Afghanske representanter inviterte indiske firmaer til å utforske gruvemuligheter, en invitasjon som kan vise seg å være økonomisk betydningsfull gitt Afghanistans enorme mineralrikdom. India uttrykte også beredskap til å støtte bærekraftig planlegging av vannressursforvaltning.
Denne diplomatiske tilnærmingen skjer mens andre nasjoner opprettholder avstand fra Taliban-regjeringen, og etterlater et vakuum som India ser ut til å være villig til å fylle. Oppgraderingen til full ambassadestatus demonstrerer New Delhis langsiktige forpliktelse til Afghanistan og anerkjennelse av at stabile forhold til Kabul tjener indiske strategiske interesser, uavhengig av regjeringen ved makten.
Denne dagen i historien: 11. oktober
Den 11. oktober 1962 innkalte pave Johannes XXIII til Det andre Vatikankonsil i Roma, og innledet en av de mest transformative hendelsene i moderne katolsk kirkehistorie. Konsilet, som skulle fortsette å møtes hver høst frem til 1965, søkte å "oppdatere" Kirken for bedre å kn
Værvarsel for Norge
Værvarsel for lørdag 11. oktober og søndag 12. oktober 2025:
Oslo:
- Lørdag 11. oktober: Sol og høye skyer, behagelig temperatur. Høy: 17°C, Lav: 9°C.
- Søndag 12. oktober: Perioder med sol. Høy: 13°C, Lav: 5°C.
Bergen:
- Lørdag 11. oktober: Sol og høye skyer om morgenen, overskyet om ettermiddagen med mulighet for tordenbyger. Høy: 28°C, Lav: 14°C.
- Søndag 12. oktober: Perioder med sol og mulighet for tordenbyger om morgenen, deretter frisk bris. Høy: 26°C, Lav: 15°C.
Trondheim:
- Lørdag 11. oktober: Meget vindfullt om morgenen; litt regn tidlig; ellers overskyet. Høy: 9°C, Lav: 7°C.
- Søndag 12. oktober: Perioder med regn; frisk bris om morgenen. Høy: 9°C, Lav: 5°C.
Tromsø:
- Lørdag 11. oktober: Delvis skyet. Høy: 16°C, Lav: 10°C.
- Søndag 12. oktober: Delvis skyet. Høy: 16°C, Lav: 12°C.
Kristiansand:
- Lørdag 11. oktober: Noe sol, deretter tiltagende skydekke. Høy: 17°C, Lav: 10°C.
- Søndag 12. oktober: Delvis skyet. Høy: 17°C, Lav: 5°C.
Stavanger:
- Lørdag 11. oktober: Spredte byger om morgenen; ellers delvis skyet. Høy: 13°C, Lav: 11°C.
- Søndag 12. oktober: Sol og høye skyer om morgenen, deretter delvis skyet om ettermiddagen. Høy: 14°C, Lav: 9°C.
New York:
- Lørdag 11. oktober: Delvis skyet med tåke. Høy: 20°C, Lav: 16°C.
Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.