Denne rapporten sammenfatter de viktigste utviklingene fra 10. november 2025, og undersøker store internasjonale kriser, geopolitiske endringer og betydningsfulle hendelser som omformer det globale landskapet i denne turbulente perioden.
Naturkatastrofer og katastrofale værhendelser omformer Asia-Stillehavsregionen
Asia-Stillehavsregionen sto overfor enestående naturkatastrofer 9.–10. november 2025, med kraftige seismiske og meteorologiske hendelser som skapte humanitære kriser i flere nasjoner. Japan opplevde et betydelig jordskjelv som målte mellom 6,7 og 6,9 på Richters skala ifølge ulike rapporteringsbyråer, og slo til omtrent 125 kilometer øst for kystbyen Yamada utenfor den nordøstlige kysten av Iwate-prefekturet. Jordskjelvet, som hadde en dybde på litt over ti kilometer, utløste umiddelbare tsunamivarsler for landets østkyst, med Japans meteorologiske byrå som advarte om bølger som potensielt kunne overstige én meter i enkelte kystområder. Etter det første sjokket opplevde regionen flere betydelige etterskjelv, inkludert rystelser som målte 5,5, 5,9, 5,6, 5,2 og et kraftig skjelv på 6,4, noe som skapte vedvarende angst blant innbyggere som evakuerte til åpne områder. Tohoku Shinkansen-jernbanesystemet mistet kortvarig strøm etter skjelvet, med operasjoner midlertidig suspendert mellom Sendai og Shin-Aomori stasjoner, selv om myndighetene ikke rapporterte om uregelmessigheter ved Onagawa atomkraftverk i naboprefekturet Miyagi. Japans statsminister Sanae Takaichi oppfordret innbyggerne til å flytte vekk fra kystområdene og forbli årvåkne for potensielle etterskjelv, og advarte om at jordskjelv av lignende eller enda større intensitet kunne ramme regionen innen dager.
Filippinene sto samtidig overfor en katastrofal meteorologisk krise da supertyfonen Fung-wong nærmet seg med ødeleggende kraft, og fordrev over én million mennesker og krevde minst to liv før den nådde land. Den massive stormen, som strakte seg over mer enn 1770 kilometer over sitt regn- og vindbånd ifølge værmeldere, hadde vedvarende vinder på omtrent 185 kilometer i timen med vindkast som nådde 230 kilometer i timen, noe som gjorde den til den kraftigste tyfonen som har truet den filippinske øygruppen på mange år. Tidspunktet viste seg å være spesielt tragisk, da Filippinene fortsatt var i en gjenopprettingsfase etter tyfonen Kalmaegis herjinger fra uken før, som hadde drept minst 224 mennesker på filippinsk territorium før den beveget seg gjennom Vietnam. Myndighetene gjennomførte den største evakueringen i nyere tid, og flyttet omtrent én million innbyggere fra flomutsatte og rasutsatte samfunn, spesielt over Bicol-regionen og nordøstlige provinser som ble ansett som mest utsatt for det kommende stormsystemet. Kontoret for sivilforsvar advarte om at mer enn 30 millioner filippinere – omtrent en tredjedel av nasjonens befolkning – potensielt kunne møte farer fra Fung-wongs omfattende værsystem. Offentlige kontorer, skoler og flyplasser stengte forebyggende, med hundrevis av flyvninger kansellert og tusenvis av pendlere strandet i havner etter kystvaktens forbud mot maritim reise. President Ferdinand Marcos Jr. erklærte unntakstilstand, noe som muliggjorde raskere tilgang til nødhjelpsressurser og hjelpefond for å håndtere de doble krisene med pågående gjenopprettingsarbeid og forberedelser til en forestående andre katastrofal storm.
Vietnam slet i mellomtiden med tyfonen Kalmaegis direkte innvirkning, som rammet landets sentrale kyst med vinder som nådde 150 kilometer i timen, og etterlot minst fem døde og forårsaket anslagsvis 300 millioner dollar i skader. Gjenopprettingsarbeidet gikk sakte da vietnamesiske myndigheter anslo at mer enn 1,6 millioner innbyggere mistet strømmen da tyfonen feide gjennom sentrale regioner. Regjeringen advarte om vedvarende kraftig regn med prognoser som oversteg 200 millimeter i enkelte områder, noe som skapte trusler om ytterligere flom i lavtliggende samfunn som allerede hadde lidd omfattende ødeleggelser. Redningsarbeidere og militært personell arbeidet med å rydde opp i landsbyer fulle av rusk, fjerne opprevne trær og samle bølgeblikkplater spredt over landskapet av tyfonens voldsomme vinder. Miljømyndighetene rapporterte at den voldsomme stormen rev takene av tusenvis av ytterligere strukturer utover de som var fullstendig ødelagt, og etterlot innbyggere i de berørte provinsene uten pålitelig vanntilgang.
Midtøsten-diplomati går inn i en historisk ny fase med syrisk presidentbesøk i Washington
I en dramatisk diplomatisk omveltning som reflekterer regionens transformerte geopolitiske landskap, forberedte Syrias president Ahmad al-Sharaa seg på å bli det første syriske statsoverhodet som besøkte Washington siden 1946, noe som markerer en enestående tilnærming mellom Damaskus og USA. Det historiske møtet med president Donald Trump representerte en forbløffende rehabilitering av Syrias internasjonale status etter det dramatiske kollapset av Assad-regimet mindre enn ett år tidligere, da den forrige regjeringen flyktet til Moskva etter å ha overvåket en brutal fjorten år lang borgerkrig som drepte minst 400 000 mennesker og fordrev 13 millioner flere. Al-Sharaa selv hadde en kontroversiell bakgrunn, etter å ha blitt arrestert av den amerikanske regjeringen for å ha sluttet seg til al-Qaida i Irak, men han fremsto som en moderat pragmatiker som ledet Syrias overgangsregjering mot forsoning og internasjonal reintegrering. Det potensielle møtet fokuserte på samarbeid om terrorbekjempelse, regional stabilitet og det grunnleggende spørsmålet om å gjenoppbygge diplomatiske kanaler mellom Washington og Damaskus etter tiår med isolasjon og fiendtlighet.
Den diplomatiske åpningen falt sammen med at Syria sto overfor enorme gjenoppbyggingsutfordringer, da Verdensbanken anslo at nasjonen trengte mer enn 200 milliarder dollar for å gjenoppbygge infrastruktur ødelagt under den langvarige konflikten. Trump-administrasjonen hadde signalisert vilje til å oppheve sanksjoner mot Syria, selv om kongresshandling fortsatt var nødvendig for å fjerne de strengeste sanksjonene som begrenset økonomisk gjenoppbyggingshjelp. Eksperter bemerket at sanksjonslette representerte en forutsetning for meningsfulle investeringsstrømmer og internasjonal gjenoppbyggingsstøtte, ettersom nitti prosent av Syrias befolkning forble fanget i fattigdom og desperat trengte økonomisk rehabilitering. Under nylige besøk i regionen dokumenterte observatører at millioner av syriske flyktninger begynte å vende hjem fra nabolandene Libanon, Jordan og Tyrkia etter å ha flyktet fra mer enn et tiår med vold, selv om de sto overfor umiddelbare utfordringer med å sikre sysselsetting, bolig og grunnleggende tjenester. Damaskus selv virket stort sett uberørt av krigens ødeleggelser, men bare femten minutter utenfor hovedstaden avslørte landskap med ekstraordinær ødeleggelse, inkludert Øst-Ghouta-regionen der Assads regime berømt hadde brukt kjemiske våpen mot sivilbefolkningen, sammen med tønnebomber, klaseammunisjon og andre forbudte våpensystemer.
Libanon gikk samtidig inn i en historisk sikkerhetsovergang etter den ødeleggende israelske kampanjen som alvorlig svekket Hizbollah og våpenhvilen i november 2024 meglet av USA. For første gang på mange år hadde Libanon en kompetent teknokratisk regjering som var i stand til å håndtere nasjonens økonomiske katastrofe samtidig som den navigerte delikate politiske manøvrer blant Libanons mange konfesjonelle samfunn. Den mest bemerkelsesverdige transformasjonen involverte sikkerhetsordninger, da våpenhvilen mellom Israel og Hizbollah spesifikt krevde avvæpning av Hizbollah, den mest kapable voldelige ikke-statlige aktøren i Libanon, som israelske militæroperasjoner allerede hadde alvorlig svekket.
Sudans humanitære krise når katastrofale proporsjoner midt i pågående borgerkrig og massegrusomheter
Sudans humanitære krise forverret seg dramatisk etter at Rapid Support Forces-militsen erobret El Fasher, den største byen i Darfur, i slutten av oktober 2025, noe som konsoliderte paramilitær kontroll over hele regionen og utløste rapporter om systematiske massegrusomheter mot sivilbefolkningen. Den internasjonale redningskomiteen bekreftet at Sudan nå representerer verdens største registrerte og raskeste fordrivelseskrise, med nesten tolv millioner mennesker tvangsfordrevet, inkludert over 7,2 millioner internt fordrevne i Sudan og mer enn 4,2 millioner flyktninger, asylsøkere og hjemvendte som flyktet til nabolandene. FN anslo at omtrent halvparten av Sudans totale befolkning nå trengte humanitær hjelp, med omtrent 25 millioner som sto overfor akutt sult, og hungersnød bekreftet i to regioner, med ytterligere områder som opplevde akutt risiko. Verdens matvareprogram advarte om at uten opphør av fiendtlighetene, risikerte Sudan å bli "verdens største sultkrise i nyere historie", og overgå selv tidligere humanitære katastrofer i omfang.
Etter El Fashers erobring rapporterte fordrevne personer fra byen å ha sett mange lik spredt langs fluktruter og observerte medborgere som viste alvorlige traumer fra direkte voldseksponering. IRC dokumenterte mer enn 170 enslige og adskilte barn som ankom Tawila uten foreldre eller slektninger, med mange for unge til å identifisere seg selv eller huske sin opprinnelse. FN-menneskerettighetsfunksjonærer uttrykte alarm over troverdige rapporter om etnisk målrettede summariske henrettelser av sivile av RSF-styrker, som de karakteriserte som krigsforbrytelser og potensielle forbrytelser mot menneskeheten som krevde umiddelbar etterforskning. FN-menneskerettighetssjef Volker Türk uttalte at traumatiserte sivile forble fanget inne i El Fasher og ble forhindret fra å forlate, samtidig som de fryktet at "avskyelige grusomheter som summariske henrettelser, voldtekt og etnisk motivert vold" fortsatte inne i byen. Helsevesenet hadde effektivt kollapset, med over sytti prosent av Sudans sykehus ødelagt, noe som etterlot millioner uten viktig medisinsk behandling ettersom sykdomsutbrudd økte, inkludert en koleraepidemi som hadde generert mer enn 120 000 bekreftede tilfeller og over 3 000 dødsfall.
Konflikten mellom Sudans væpnede styrker og Rapid Support Forces par
Værvarsel for Norge
Værvarsel for mandag 10. november og tirsdag 11. november 2025:
Oslo:
- Mandag 10. november: Lavt skydekke. Høyeste temperatur: 7°C, laveste: 6°C.
- Tirsdag 11. november: Skyet med perioder med regn og yr på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 9°C, laveste: 7°C.
Bergen:
- Mandag 10. november: Noen regnbyger på morgenen; ellers avtagende skydekke og frisk bris. Høyeste temperatur: 14°C, laveste: 1°C.
- Tirsdag 11. november: Oppholdsvær med perioder med sol. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 3°C.
Trondheim:
- Mandag 10. november: Yr eller tåkeperioder. Høyeste temperatur: 5°C, laveste: 3°C.
- Tirsdag 11. november: Skyet med perioder med regn og yr på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 8°C, laveste: 4°C.
Tromsø:
- Mandag 10. november: Litt snø til tider på morgenen, med en total snøfall på 3-6 cm; ellers skyet. Høyeste temperatur: 2°C, laveste: -4°C.
- Tirsdag 11. november: Lavt skydekke. Høyeste temperatur: -2°C, laveste: -5°C.
Kristiansand:
- Mandag 10. november: Skyet med perioder med regn på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 11°C, laveste: 8°C.
- Tirsdag 11. november: Perioder med regn på morgenen; ellers betydelig skydekke. Høyeste temperatur: 11°C, laveste: 10°C.
Stavanger:
- Mandag 10. november: Overskyet med noen regnbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 9°C.
- Tirsdag 11. november: Skyet med litt regn. Høyeste temperatur: 11°C, laveste: 9°C.
New York:
- Mandag 10. november: Delvis skyet. Høyeste temperatur: 14°C, laveste: 3°C.
- Tirsdag 11. november: Solrikt. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 2°C.
Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.